Norsk kultur som konkurransevåpen

 Christian Tybring-Gjedde og Jon Hustad har satt i gang en diskusjon om hva som er norsk kultur og hvor, eventuelt, truet den er. Diskusjonen irriterer meg. Jeg har møtt Tybring-Gjedde en enkelt gang, og da fremsto han som et nokså normalt menneske. Men en eller annen (særlig de mer ansvarlige lederne innenfor Fr.P., om de finnes) bør holde den mannen unna et tastatur. Hvis det hele da ikke er et kaldt kalkulert innspill overfor den reddere delen av befolkningen – skjønt, som det heter, “never attribute to malice that which can be adequately explained by incompetence.”

Uansett, det finnes allerede en masse motinnlegg som sier at norsk kultur er en provinsialitet, en etteraping av det utenlandske fra Tromsøs trottoir til det skotskrutete livet i Gudbrandsdalsbunaden. Noen har påpekt at skrekken for at norsk kultur skal utvannes bunner i en redsel for det nye, eller kanskje til og med forargelse over at mennesker med annen hudfarge kommer i ledende posisjoner. Og Svein Egil Omdal kommenterer, meget lesverdig, at kultur heldigvis ikke kan defineres.

For endel år siden satt jeg i et selskap der en dame – med den spesielle nasale sosiolekten man vanligvis hører rundt paddocken på Øvrevoll – kom med følgende utsagn: «Jeg synes innvandrerne skal oppføre seg som nordmenn når de er i Norge, jeg, bli som oss og slutte med å holde på sin kultur.»

Det ble helt stille rundt salongbordet. Vi var nemlig i Boston, i et norsk 17. mai selskap, og damen satt i en sofa med en bunad på hver side.

Med andre ord, du kan ikke forlange at innvandrere skal oppføre seg som nordmenn når de er i Norge uten å legge de samme restriksjoner på nordmenn bosatt i utlandet. Carl I. Hagen slet litt med argumentasjonen da han ble konfrontert med sine manglende spanskkunnskaper da han bosatte seg der nede, men kokte sammen et argument om at siden han og Eli hadde penger (presumptivt i motsetning til innvandrere i Norge) så var det et unntak for dem. Noe tynt, vil jeg si, men så er heller ikke Fr.P. kjent for stringens uti de logiske sfærer.

Det TG og Jon Hustad glemmer, fra et rent taktisk standpunkt, er at kulturer som er opptatt av å beholde sin renhet er dømt til å tape. Fransk var engang verdens diplomatspråk – og muligens undervises det fremdeles i fransk på UDs aspirantkurs – men takket være manglende handelssuksess og en stivbent og renhetsorientert Academie Française som kjemper en innbitt og forgjeves kamp mot le weekend og andre anglisismer. Engelsk, derimot, er i følge Stephen Fry (særlig del 2) et bastardspråk, en saus av dialekter og sosiolekter og fremmedord og nyskapninger, som med sin fleksibilitet seirer som verdensspråk der alle andre, inkludert kinesisk, taper fordi de ikke aksepterer at skal din kultur spres, må den tilpasses.

Næringslivskultur

Jeg er et nokså aktivt styremedlem i Masterstudies.com, en meget interessant bedrift i norsk sammenheng. Vi hjelper universiteter og handelshøyskoler over hele verden å rekruttere studenter over nettet. Bedriften går bra, vi vokser og tjener penger. Gitt at vi selger tjenester til universiteter over hele verden (over 500 så langt, faktisk) trenger vi folk som er språkmektige og kan snakke med universitetsledere, noe som i praksis betyr at de må ha lang utdannelse, som regel på Masternivå. Og vi får tak i dem, siden høyt utdannede utlendinger i Norge har problemer med å skaffe seg jobber på sitt kompetansenivå.

Per i dag har bedriften 24 ansatte, og alle, bortsett fra økonomisjefen og sjefen for strategisk utvikling, er utlendinger. Totalt snakkes det noe sånt som 34 forskjellige språk, og arbeidsspråket er engelsk. Bedriften kunne vært lokalisert hvor som helst i verden, siden alt foregår på Internett, men den er altså norsk.

Masterstudies representerer det norsk næringsliv må utvikle seg mot. Norsk kultur, inklusive små redde mennesker i alle politiske leire, må lære seg ikke bare å akseptere, men å like og føle seg hjemme i det som etterhvert nedlatende kalles et fargerikt fellesskap. En gang tar oljen slutt (alternativt, nyere produksjonsmetoder som fracking gjør gassen for dyr å utvinne, noe som allerede skjer på det amerikanske markedet) og vi må justere våre lønnsnivåer og redusere charterreisene en smule. Da kan det være greit å ha en masse mennesker i landet med dyp innsikt i andre kulturer – de vi skal selge til.

Da er det å håpe at de har holdt på sin kultur, hva nå den måtte være.

7.1: Oppdatering: Bildet er fra vg.no, som anbefalte dette innlegget via forsiden sin.

17 thoughts on “Norsk kultur som konkurransevåpen

  1. Bra blogg, Espen!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea _a_ vg.no

    🙂

  2. Det «norskeste» jeg vet om er juletorsk og nødjulefiskepudding med kokte gulerøtter og skotsk haggis, hvos opphav likså meget kan være norsk som skotsk, den lokale skotske bakerens søte og veldig mørke grovbrød som sjømenn hadde som proviant på havet fordi de hadde en svært lang oppbevaringstid før fryser ble vanlig på båtene.

    Polakker og tyskere har julekarpe, og den skal være så fersk, at de lar karpen svømme rundt i et fylt badekar.

  3. Til alle som hater der ute: Norge trenger flere smarte innvandrere som kan forske, være innovative og starte nye bedrifter slik at dere kan motta trygden i fred.
    Takk Espen for et strålende innlegg!

  4. Noen må jo være stolte av å bære skyggelapper,skjønner jeg..

    Introduksjon til nye idealer,gjennom tvang.eller som en skjult agenda. Uansett er det underminering av faktiske «demokratiske» løsninger.
    Dette er enda et innlegg som ikke stiller spørsmål omkring reversert rasisme,og om dette eksisterer.
    Hvorvidt vi har en «fantastisk god nasjonal representant» i slike idioter som sitter i andre land (og krever vår egen kultur på en pidestall,slik som den beskrevne bunads bæreren).. gjenspeiler seg jo i mange tilfeller av hvordan et antall av våre nye landsmenns holdninger også er.
    Det handler om å ha respekt for sine omgivelser,om de så er ny-introduserte.
    Jeg gir faen om huden din er purpur,med fluoriserende indigo sjattering… Man må bare finne seg i å måtte gi respekt,før man kan forvente å få det i retur.
    Om så Norsk kultur skulle være vanskelig å definere (trolig fordi den har blitt overkjørt flere ganger tidligere gjennom historien (i all hovedsak pga religion)),er allikevel det som kreves innført i dagens doktrine: Intet annet enn nye kulturelle inngrep fra indoktrinering av en annen retning enn hva man er tradisjonellt og arvelig opplyst om.

    Jeg hadde ikke sittet i bunad utenlands og ytret meg ang slike problemer. Det overlater jeg til dem med vakum mellom øra.

    Man tilpasser seg sin omgivende biotop..det motsatte fungerer dårlig

    Mao: Flytter jeg selv. Så velger jeg å tilpasse meg,fremfor å «KREVE» ..Kreve .. et ord som har gått igjen helt siden tidlig Holmgang på tv2. Der det blei lagt inn både KRAV om tilpassede fasciliteter omkring sanitære løsninger,og egne bønnerom på alle arbeidsplasser for dem som fant vår samfunnsstruktur/kultur lite passende

  5. Herregud, dette pk-svadaet om lovlig utvandrede nordmenn og illegale innvandrere igjen. Hør her Espen: Land har sånne avtaler seg i mellom, de heter visa-avtaler, som betyr at myndighetene erklærer deg å offisielt, rett i passet, være en velkommen gjest i landet. Disse gjestene representerer i mange lands tilfelle, som f.eks. med Spania og Thailand, landets viktigste hovedkilde. Så viktig at nabolandene uten turister er en verden bak dem i utvikling i Thailands tilfelle, for eksempel.

    Så har vi en annen måte å komme seg inn i et land på, ulovlig, å si at hvis dere ikke begynner å fø på meg og gi meg klær, bolig og skole til meg og barna, statsborgerskap med millioner på konto etc., så dør jeg, og da er det din skyld. Riktignok statistisk beregnet til en enorm kostnad for deg og ditt folk og med en usikker fremtid som resultat, men du vil vel ikke våkne opp med DÅRLIG SAMVITTIGHET hver morgen fordi du DREPTE MEG, eller hva?

    Du skal ikke være spesielt intellektuelt oppegående for å se at kategorien «innvandrerer» bare er et ord som passer godt til å forvirre, og lite annet i dette tilfellet. Men ok, jeg kan godt forklare detaljene også: Grunnen til at du må lære deg språket og kulturen i det landet du drar til er at du trenger det for å få en jobb og følge med i samfunnet så du kan orientere deg og dermed stemme, slik at demokratiet ikke eroderer. Men om du allerede har en inntekt (pensjon, investeringer), så trenger du ikke lære språket for å få deg en jobb. Nå er det sånn at innvandrere fra tredje verden ikke har med seg millioner av kroner de kan bruke her, ellers hadde de dratt et sted med mer sol og lavere priser. De er blakke og trenger normalt hjelp til alt fra vår norske felleskasse til de får seg en jobb, og da er det veldig rimelig å kreve rask opplæring i norsk.

    En annen ting er at evnen til å lære språk forsvinner med alderen, og det gjør antall nye mennesker du treffer vanligvis også. Det er absolutt ingen som krever at norske fremmedkulturelle i 60-årene og oppover lærer seg norsk eller skal bidra på noen måte – og det gjør de statistisk sett nesten aldri heller. De er nesten uten unntak en kontinuerlig utgift for Norge fra ankomstdag én, helt til de dør. I motsetning til lovlig bosatte norske pensjonister, som er en enorm inntektskilde for landene de bor i. Burde ikke være vanskelig å kunne tenke seg ut forskjellene her.

    • I dag stammer 87% av «innbyggere med opprinnelse i den 3. verden» fra egen inntekt, og jenter med samme opprinnelse tar i større grad enn noen annen folkegruppe høyere utdannelse. Det viser vel at dette kommer til å gå seg til ganske bra? De tjener egne penger og utdanner seg på høyskolene våre. Så det er ingen grunn til å rope så høye varsku. Det som ER trist er at de ikke får seg jobb etterpå fordi de dessverre har «rare» navn. Kanskje det er årsaken til de siste 13% av inntekten deres – at de forblir arbeidsløse i et ellers hett jobbmarked?

      • Innvandrerjenter tar i snitt alle lavere utdannelse enn tilsvarende norske jenter. Noen har derimot nesten like høye snitt som nordmenn, endel asiater, for eksempel. Jenter tar litt flere topputdannelser enn menn nå, derfor har gjerne de best ytende innvandrerkvinnene bedre andel enn norske menn med et poeng eller to, og et poeng eller to lavere enn norske kvinner. Men noen innvandrkvinner, som muslimske innvandrere, som somaliske jenter, er sterkt underrepresenterte.

        Du antar at innvandrerkvinner vil tjene penger i produktive jobber selv om det skurrer med realitetene. Virkeligheten viser at det er begrenset bruk for samfunnsvitere og høyskoleelever uten direkte yrkeskompetanse, og at innvandrerkvinner ikke ønsker å jobbe og utdanne seg i 50 år. Hvem skal betale hvis du tar feil?

        Undersøkelser viser at du får 25 % mindre jobb om du har «rart» navn. 25 %, Suck it up! Tenk at det er prisen man må betale for å gjøre business. Ingen firma gidder å utsette seg for ekstra risiko hvis de ikke blir kompensert.

    • «Så har vi en annen måte å komme seg inn i et land på, ulovlig, å si at hvis dere ikke begynner å fø på meg og gi meg klær, bolig og skole til meg og barna, statsborgerskap med millioner på konto etc., så dør jeg, og da er det din skyld. Riktignok statistisk beregnet til en enorm kostnad for deg og ditt folk og med en usikker fremtid som resultat, men du vil vel ikke våkne opp med DÅRLIG SAMVITTIGHET hver morgen fordi du DREPTE MEG, eller hva?»

      Dette må være den styggeste, mest utrolige måten å fremstille dette på ut fra fullstendig egoistiske og empatiløse forutsetninger… Det du gjør er å fremstille folk på flukt fra tortur vold og mulig død som kravstore mennesker som er så egoististiske at de krever å få komme hit og nekter å bli drept der de er, for å kunne belemre oss med en byrde… Jeg trodde jeg hadde sett det meste, men ditt innlegg er det absolutt styggeste hittil, ikke fordi det er så hatefullt, for mange er langt mer hatefulle, men fordi det er så iskaldt og helt uten menneskelig forståelse. Jeg får kuldegysninger av å lese det du skriver.

      Og ja, jeg er etnisk Norsk selv, og jobber og betaler skatt osv… Er ikke noen «byrde» du trenger å irritere deg over, men jeg er glad Nordmenn flest ikke er som deg.

      • Sorry jeg ga deg sånne anti-empati-vibber. Det var virkelig ikke meningen, altså. Ellers så jeg ikke alt helt klart angående argumentasjonen i innlegget ditt.

  6. Jeg er faktisk så heldig å jobbe i dette selskapet som en av de to overnevnte nordmennene og kan ikke tenke meg en utenlandsk gjeng med kolleger, mer integrert ( 90% har Norsk 3 eksamen ) til tross for at vi har engelsk som arbeidsspråk, og er udelt positive til Norge.
    De spiser både Pepperkaker og Tilslørte bondepiker, de sliter med preposisjoner og går i baret når jeg presenterer finurlige norske utrykk som «luremus», (dere skulle bare vært her når 10 mastergrader analyserte seg selvsikkert fram til at dette måtte være en gummimus…. ) Her er det høyt under taket og rasisme eksistere ikke ( alle får pepper ). Jeg derimot fikk akkurat en liten flaske mexicansk salatkrydder til den norske isbergsalaten min i kveld. En gave fra min utmerkede kollega Luis hjemkommet fra Pueblo. Det kaller jeg livets krydder, håper på at flere som han kommer vår vei!*

    * artikkelen er korrekturlest av min estisk-russiske kollega med mastergrad i nordisk språk 🙂

  7. Du har en merkelig tilnærming til virkeligheten. For å ta en bitte liten del av det. Norge og Spania er med i Schengen. Det innebærer at nordmenn og spanjoer er del av det samme arbeidsmarkedet, og kan reise fritt mellom landene.

    Det er ikke slik at alle nordmenn som reiser til Spania er sett på som en stor inntektskilde for alle spanjoler. Også Spania har sine småskremmere, og det er også de som har en negativ innstilling til nordmenn som kommer dit. Fra fattige studenter som ikke bidrar, til fulle nordmenn som lager bråk, til rike pensjonister(som du nevner) som er med på å dra opp prisnivået og gjøre det umulig for «vanlige» spanjoler.

    Skal man høre på disse sutrerne?

    I den virkelige verden er internasjonaliseringen en bra ting som bringer velstand til mange mennesker. Det har positiv virkning på kultur, mat, helse og arbeidsliv. Man lærer av nye impulser og nye mennesker. Så finnes det selvsagt noen negativ sider: det er ikke bare gode, ressurssterke mennesker som flytter på seg, man kan miste noe av sin kultur og egenart ved påvirkning. MEN: Man kan ha disse tankene i hodet samtidig. Det er mulig å lære av nye impulser uten å miste alt det gamle. Når jeg snart reiser på et lengre opphold i utlandet, så er det nettopp dette som er viktig. Jeg vil fortsatt spise pinnekjøtt på julaften, og jeg vil være ungene mine norsk. Jeg vil også at de (og jeg) lærer det lokale språket, og at vi i alle mulige sammenhenger blir aktive, produktive borgere.

    Dette er det samme som jeg forventer av de som kommer til Norge. I all hovedsak gjør de dette i dag. I de tilfellene det ikke fungerer, så fokuserer vi på å fikse det framfor å sutre.

    • Det er ikke slik at alle nordmenn som reiser til Spania er sett på som en stor inntektskilde for alle spanjoler.

      Nei, men som gruppe, og per person, bringer nordmenn en masse penger til Spania nå mens de trenger det mest. Det kan du ikke vri deg unna.

      Skal man høre på disse sutrerne?

      Det er ikke sutring å være opptatt av eget ve og vel, som spanjoler med en usikker framtid som prøver å greie seg. Og man skal være opptatt av å hjelpe de landene og folkene man flytter til om man emigrerer, og i alle fall ikke være en byrde på dem. Men poenget er bare at problemene ikke er virkelige. Hva er de, liksom? At nordmenn bruker så mye penger at det fører til inflasjon? Tuller du? Det er problemet her, for mye penger, overoppheting. Jepp. Og ja, noen nordmenn drikker og sloss, som andre folk. Men ikke mye mer enn dem, og det er poenget du unngår. Vi har derimot mye mer penger enn de fleste andre, og færre sperrer mot å bruke dem. Det er dokumenterte økonomiske realiteter, ikke følelser og meninger. Dessuten er det et ikke-problem, når Spania eller Thailand ikke vil ha nordmenn og alle pengene deres gjør de dem bare uvelkomne, men om ting ikke forandrer seg veldig mye den nærmeste tiden er det liten fare for at det skal skje.

      I de tilfellene det ikke fungerer, så fokuserer vi på å fikse det framfor å sutre.

      Greit, men hva en stor andel ikke gidder å lære språket etter neste generasjon, som man ser i innvandrerbydelene i Euopa? Eller gidder å arbeide eller følge lover? Hva når du fremdeles ikke får fikset problemet etter 30-40 års innsats, og det blir verre for hver dag? Hva da, flytte inn i en hvit enklave og overlate problemene til de som ikke har råd til å kjøpe seg ut?

  8. Jeg synes det som sies om anonyme innlegg er dypt urimelig.

    I samfunnet som i stor grad venstreorienterte har preget har folk mistet jobben for å være med i organisasjoner mot innvandring.

    Det sies altså at man «er feig» om man ikke ønsker å gjøre noe som betyr at man risikerer å miste jobben.

    Ut i fra dette – får vi ikke da si det sånn at det er rettferdighet og likeverd den dagen en som er med i «Organisasjon For Asylsøkere» blir sparket fra jobben for dette? For i den grad man skal snakke om rettferdighet og likeverd er det vel strengt tatt slik at folk burde ha ganske lignende forhold for politisk deltagelse?

    Det er ellers påfallende at innvandringsforkjempere krever at andre skal risikere noe de selv ikke risikerer, og hadde protestert meget stort på om de ble nødt til å risikere. Man kaller altså andre feige for å risikere noe man selv på ingen måte ønsker å risikere. Det er ironisk, og galt å gjøre.

    • Kom igjen – hvem har mistet jobben pga. et innvandringskritisk innlegg i avisen hertillands? I de tilfellene ting har hatt jobbkonsekvenser har det dreid seg om folk som fornekter holocaust og er historielærere, og lignende ting. Jo sterkere meninger man har, jo mer bør man stå for dem.

      • Spørsmålet blir også hvem som ville mistet jobben eller enda mer om de hadde sagt særlig innvandringskritiske ting. Steinar Lem ventet helt til slutten, han orket ikke alle reaksjonene før. I flere tiår fantes «de» jo ikke i pressen omtrent, annet enn som monstre som Arne Myrdahl, som døde etter å ha bli redusert under et fengselsopphold. Kanskje det bare var et beleielig dødsfall som med Hayder, eller kanskje det var et drap som med professor Pim. Han hadde ikke familie som kunne tas siden han var homofil og uten partner, og om kort tid blitt Nederlands nye statsminister og revolusjonert innvandringspollitikken, hvis han ikke hadde blitt snikmyrdet av en vestreekstremist etter en hat-kampanje mot han i media.

        Jarle Synnevåg ble i alle fall sparket fra forsvaret tross en utmerket jobb og at jobben ikke hadde noe med uttalelser å gjøre, og at utallelsene når man ser tilbake sikkert ikke var så ekstreme i forhold til sharia, antall fjernkulturelle med større problemer etc. Ellers kommer jeg ikke på noen andre nordmenn i farten. Noen andre?

Kommenter

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s