Atle Måseide har skrevet en glimrende kronikk i Aftenposten om videregående skoles lave kvalitet. En viktig årsak til dette er underkvalifiserte lærere (uten universitetsutdannelse.) Løsningen ligger i realistiske vurderinger, bedre betaling for lærere, og krav til elevene. Dette kommer ikke til å skje, for det meste fordi vi sier vi vil ha en bedre skole men nekter å gjøre noe gjennomgripende for å oppnå det, og fordi det er en gjennomgående oppfatning (ikke blant fagfolk, men i folkemeningen) at jo mer kunnskaper du har, jo mindre er du i stand til å dele dem med andre.
Akk ja. Vi har hørt det før. Men det blir ikke mindre sant av den grunn. Og det kommer ikke til å skje noe nå heller. Ikke minst fordi det er dårlig butikk for en videregående skole å ansette en dyr lektor fremfor en rimeligere ikke-kvalifisert lærer, og skoler får som kjent ikke mer penger hvis de gjør det bra på nasjonale prøver. Men de får bedre elever, under forutsetning av fritt skolevalg. Fritt skolevalg forutsetter måling av skolekvalitet, slår enda en spiker i fylkeskommunenes nokså tomme kiste, og reduserer muligheten for politisk styring av skolens innhold. Dermed begynner det å bli så mange som har en direkte økonomisk interesse i at ting ikke endrer seg, og dermed skjer det ingenting (for det er de som jobber full tid med en ting som får hindret endringer.)
Akk ja. Det er ikke lett å endre. Særlig når de fleste gir blaffen…
Jeg vet ikke jeg.
Sålenge det er massiv motstand blant pedagoger å bruke vitenskapelig begrunnede pedagogiske metoder, spiller det liten rolle hvor mye en betaler lærerne i forhold til det nivået en kunne ha hatt i skolen.
Hva mener du? Hvilke vitenskaplig begrunnede pedagogiske metoder?
Det finnes en vitenskap om hvordan man tilrettelegger informasjon slik at den blir lett å lære. To tilnærminger til undervisning som bygger på disse metodene heter Direct Instruction og Precision Teaching. De kan kombineres.
De har vært dokumentert mer effektive enn alle alternativene i førti år.
Se f.eks.
http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9A01E1DC113EF933A25752C1A9649C8B63
Kortversjon: En rekke undervisningsmetoder ble studert for å avgjøre hvilken det skal satses på, Direct Instruction viste seg å være den eneste som faktisk skilte seg fra mengden, lærerene likte den ikke, så det ble bestemt demokratisk at alle metodene var like gode.
Charter Schools i USA har gjennomgående bedre resultater enn de offentlige, FrP mener dette skyldes at de er private og derfor magisk må være bedre, men veldig mange av dem bruker DI/PT, og det er de som gir gode resultater.
Det finnes en del ressurser rundt dette. Jeg har et notat. Jeg kunne sende deg det, men erfaringsmessig er det ingen som tør å ta diskusjonen om ikke undervisningsmetodene bør forbedres.
Et sted å begynne å er å lese B.F. Skinners «The Shame of American Education» Den beskriver situasjonen i skolen 25 år før Skinner skrev den, situasjonen mens Skinner skrev den, og situasjonen 25 år etter at Skinner skrev den.
Ellers er det en del interessante websites og minst ei veldig god mailingliste. Jeg har et notat på det som jeg kan sende deg om du er interessert, og dersom du er åpen for å vurdere om det norske pedagogiske miljøet egentlig er oppdatert på hva som har skjedd av interessante ting innen forskningsfronten de siste, si, 70 år.
Guam heter et område under amerikansk styre. Der har de brukt Direct Instruction lenge. Noen har vært mot, fordi det er dyrt (fordi det å lage instruksjon som faktisk er effektivt krever ganske mye kunnskap og utvikling).
Derfor har det vært kontroverser, krangler, og en uavhengig gruppe har vært utnevnt for å evaluere om de skal fortsette med DI siden det er dyrt. Nå har utvalget konkludert, og konklusjonen er at de bør fortsette med DI selv om det er dyrt fordi det virker så bra.
Se bl.a. http://www.guampdn.com/article/20081120/NEWS01/811200306/1002
Jaja, så lenge vi har to «kunnskapsministere» (ja, det er fortsatt to, jeg glemmer også ofte den ene av dem :)) som skjeler til Pol Pots ideer om at kunnskap er direkte skadelig for folket så skjer det i hvertfall ittno’.