Kvantitetsdannelse er tingen

Herner Sæverot diskuterer dannelse – i hovedsak om man skal ha en "kanon" av store verker eller ikke – i en kronikk i Aftenposten idag. Kronikken bygger på en noe forvirret kronikk av Helge Iberg, hvor Iberg protesterer mot kanontenkingen (representert ved Gudmung Hernes, som sannelig får gjennomgå for tiden) og går for fleksibilitet. Sæverot tar en middelvei, og definerer dannelse som evne til å skifte mening, noe jeg synes virker litt tynt.

Riktignok er jeg enig i at man ikke skal ha husguder, men hvorfor ikke ta den helt ut og plassere problemet der det faktisk ligger – at dannelsesdiskusjonen i Norge ser ut til å ta som utgangspunkt at vi bare har kapasitet til å lese noen få bøker og at det derfor blir svært viktig å velge de rette, eventuelt velge hva man vil men ha lærere som kan plassere dem for en.

Tenk om en elev på videregående kom ut av norskfaget etter tre år med 50 bøker i bagasjen? Det er sånn omtrent en hver tredje uke hvis man regner med sommerferien, det burde ikke være så vanskelig. Da kunne man snakke om dannelse.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har dannelse selv (det er nemlig udannet), men jeg lærte meg i alle fall å sette pris på litteratur ved å botanisere i mine foreldres rikholdige samling (de var bokklubbmedlemmer på sin hals.) Da jeg begynte på videregående, hadde vi noen lesebøker som het Visjon og virkelighet, og som innholdt tekster i utvalg fra mange steder rundt omkring. Jeg smugleste denne leseboken og lånte deretter mer av de forfatterne som stod der på biblioteket og i mine foreldres bokhyller. Det ga en viss kvalitet, men for å spe på litt leste jeg hauger av kriminalromaner og pappas gamle guttebøker og ukeblader og, hvis det knep, bruksanvisningen på hårsjampoen mens jeg satt på do. Ikke like lødig alt sammen, men med nok kvantitet lærer man seg noe om kvalitet – og hva det betyr for en selv.

Det er et gammelt ordtak som sier at man skal passe seg for folk som bare har lest en bok. Den norske dannelsesdebatten ser ut til å gå ut på å utvide "en bok" til "pensum", som består av "noen bøker". Jeg tror på en mye enklere løsning: Få opp kvantiteten, så får du opp dannelsen også.

Nokså enkelt. Nå må jeg finne noe å lese på i bilkøen inn til jobben.

One thought on “Kvantitetsdannelse er tingen

  1. Jeg tror det er flere fag som kan hjelpe til med denne dannelsen. Det jeg stusser litt over er en skole hvor det gjerne blir sett på som styggedom å bruke mer enn en lærebok i et fag, og hvor det er mulig å holde på i årevis uten å bruke et bibliotek til å lese litt i bøker man ikke trenger å kjøpe. Skolen er pent nødt til å kreve at elevene stikker nesa litt ut over det avgrensede pensum.
    Dannelse er da ikke noe man kan ta eksamen i og så er man dannet resten av livet?

Kommentarer er stengt.