Jeg har i det siste havnet i diskusjoner med teknologer og andre rundt konkurransen mellom Microsoft og ulike former for åpen teknologi (se bl.a. kommentarene her)
Her er mitt noe springende forsøk på å gi mitt perspektiv på konkurransen, særlig hva som ville være en god strategi for noen som ønsker å skape et miljø hvor det er mulig å konkurrere med Microsoft:
Jeg vil begynne med å sitere min gamle professor i MIS fra Harvard, som pleide å si «God created the world in seven days. He didn’t have an installed base…..»
Tenk deg at du er IT-sjef i et større internasjonalt firma (eller, hvis noe slikt hadde eksistert, CIO for A/S Norge). Du har 100.000 brukere som alle sammen bruker selskapets standardpakke, nemlig Microsoft Office og Internet Explorer. Dine kolleger i ledelsen ønsker en reduksjon av IT-budsjettet og synes de ansatte ikke er produktive nok. Rundt omkring i butikken finnes en mengde små applikasjoner, regneark og websider som alle sammen fungerer innenfor en MS-arkitektur. En gruppe meget dyktige teknologer, understøttet av noen glimrende eksterne konsulent- og softwarefirma stort sett bestående av doktorgradskandidater innen comp.sci. forteller deg at Linux er fantastisk, Star Office kan gjøre (nesten) alt MS Office kan gjøre, og at Google kan kjøre 100.000 servere på Open Source software med bare 40 systemadministratorer, hvilket er en helt fantastisk produktivitet. Er det ikke på tide at vi går over til den løsningen alle sammen?
Som CIO har du i hvert fall litt sans for dette argumentet, og du er litt lei av å høre Microsoft legge frem ethvert nytt produkt som om det var det eneste eksisterende i verden. Din indre nerd sikler på den nye teknologien med mye ytelse for pengene, og det hadde jo vært morsomt å imponere omverdenen med litt spenstighet i teknologien. Men….det er som bonden i Maine svarte, da han ble spurt om veien: «You can’t get there from here».
En overgang til en helt ny teknologi – som f.eks. åpen kildekode eller Linux på dekstop’en – er ikke mulig fra en kald start. Man må i stedet skape et teknisk miljø som tillater at man flytter over litt etter litt, har valgfrihet, og hvor dominerende leverandører tvinges til å konkurrere på hver enkelt komponent, i stedet for å utnytte eksternaliteter til å tvinge igjennom totalløsninger. Måten å gjøre det på er å finne store kunder, og få dem til å tvinge igjennom endringer (åpne standarder, og f.eks. publiserte XML-grensesnitt mellom alle komponenter innenfor en arkitektur) som kan tvinges igjennom uten at eksisterende leverandører må gi fra seg det som hittil har vært deres konkurransefortrinn (slik de ser det), nemlig kildekoden.
Teknologisk utvikling, akkurat som biologisk utvikling, forutsetter farbare mellomstadier. «Features» som vinger og øyne sprang ikke frem ferdigutviklet, men krevet mellomstadier som alle var bedre enn den forgående generasjonen. Og hvordan de ble seende ut til slutt ble bestemt tidlig i prosessen: Idag finnes det i hovedsak to typer øyne, f.eks.: Øyne av den typen vi mennesker har, med en konkav flate med lysømfintlige celler, en justerbar og flyttbar linse, og stereoskopi. Den andre typen kalles fasettøyne, og består av en konveks utvekst med masse lysømfintlige celler. Vår øyne er best, og oppsto fordi man fikk lysømfintlige celler som, for å utvikle direksjonalitet, begynte å bule innover eller utover – og siden vi stammer fra den generasjonen som tilfeldigvis muterte med innoverøyne, har vi små øyne. Prosessen er ikke reverserbar, fordi innsekter ikke vil oppnå noen fordel av å begynne å forminske sine øyne – og fordi det ikke finnes en direkte vei fra fasett-øyne til vanlige øyne. (Se Richard Dawkins’ Climbing Mount Improbable for originalen til denne analogien.)
Denne analogien halter noe, siden teknologiutvikling selvfølgelig er styrbar i en helt annen grad. For det første er hele miljøet menneskeskapt, for det andre er det innenfor visse applikasjoner – som f.eks. elektroniske avstemninger – det enkelt og rasjonelt å fremtvinge open source og standard grensesnitt. Det en CIO som ønsker større spillerom overfor Microsoft må gjøre, er å insistere på et teknologisk miljø som tillater en komponentbasert konkurranse – standard grensesnitt – slik at man kan mikse og matche deler innenfor en arkitektur. Dette koster lite for vår CIO, er relativt lett å bli enig om, og store softwareleverandører kan ikke argumentere mot på rasjonelt grunnlag.
Hvis vi studerer teknologihistorie, vil vi se at kompleks teknologi utvikler seg i et vekselspill mellom proprietære og åpne løsninger, at proprietære løsninger ofte må til for å etablere et marked, og at åpne løsninger kan konkurrere når kundene begynner å etterspørre fleksibilitet. Som Neal Stephenson sier i sitt briljante essay In the beginning was the command line: Linux kunne ikke bli skapt uten Bill Gates, som skapte en platform som tillot rimelige PCer. På et eller annet tidspunkt begynner en stor leverandørs dominans å bli en hemsko – og kundene ser seg om etter alternativ, uten å måtte bytte ut all eksisterende teknologi. Der er Microsoft nå – og de som ønsker å konkurrere med dem, gjør klokt i ikke å insistere på ugjennomførlig revolusjon, men på farbar evolusjon. Teknologipurisme og demonisering av «fienden» gir masse mod-points på Slashdot, men det kan man ikke leve av. Og det konverterer heller ingen store kunder.
Faktisk er Open Source en perfekt «disruptive technology» overfor Microsoft: Den er i mange tilfelle dårligere (innenfor de dimensjoner man er vant til å tenke, i alle fall) enn ens egen teknologi, de beste kundene (store firma med mange naive brukere) vil ikke ha den, og hvis Microsoft gikk over til den, ville de tape mye penger. Skal man konkurrere mot en dominant teknologi med en disruptiv, bør man konsentrere seg om de markedene den dominante leverandøren ikke klarer å tjene penger i, bygge en base der, og så invadere eksisterende markeder uten å gi slipp på sine teknologi-baserte fordeler.
Så vær tålmodige, ikke forsøk religiøs konvertering, og lev lykkelig i skyggen av en dominant teknologi inntil «tipping point» kommer. Da blir Microsoft nødt til å konkurrere på likere vilkår, og vil tape noen markedsandeler. Og vinne noen. Så lenge kundene bryr seg nok om teknologien nok til at de gidder å velge en komponent fremfor en annen.
Tversover
Halvstudert røveri og utsøkt arroganse fra Espen Andersen
Tversover 
Jeg er langt på vei enig i din analyse om at åpen kildekode på mange måter en «disruptive technology» i forhold til Microsoft. Ditt råd om å være tålmodige og ikke forsøke religiøs konvertering, mener jeg for øvrig at jeg har fulgt helt fra jeg startet Linpro i 1995 til nå. Men spørsmålet er jo hvor tålmodige man skal være i å vente på det forespeilede vendepunktet.
Et perspektiv jeg nemlig savner i din diskusjon, er det faktum at Microsoft har monopolstatus innenfor mange viktige IT-nisjer. Når man først har fått på plass monopoler, er det ikke opplagt at man får fjernet dem bare ved bruk av den ordinære konkurransekraften som ligger i et ellers velfungerende marked. Det er da også grunnen til at vi har konkurranselover og -tilsyn.
Dessverre er virkemidlene som disse tilsynene rår over tilsynelatende for veike i forhold til den posisjonen Microsoft har skaffet seg. I USA så det en stund lovende ut, men etter at Bush kom til makten, rant det hele ut i sanden. Jeg vet jo ikke om dette har noe å gjøre med Microsoft er en av USAs største politiske donator, men det er lov å tenke sitt.
I EU ser det så langt ut som Microsoft vil få en bot, men selv om 500 millioner euro er mye penger for alle andre, vil det allikevel gi minimale utslag på deres kvartalsresultater (senest 2.7 milliarder US$), og dertil minimale utslag på deres oppførsel.
Men selv om du skulle ha rett mhp åpen kildekodes «disruptive» egenskaper, ser jeg ikke hvorfor vi skal la dem ture frem noe lenger enn nødvendig. De pengesummene vi som samfunn vil overføre til Microsoft inntil markedskreftene forhåpentligvis fungerer er uansett en enorm sløsing av ressurser som eller kunne brukes til bedre formål. Jeg tror hurtigere innfasing av åpen kildekode kan være et godt virkemiddel som bare vil akselerere den naturlige utviklingen.
Jeg har her lyst til å vise til Victor Normans artikkel «A special price – just for you, my friend!» som jeg synes argumenterer godt for at staten burde gripe inn:
http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/aad/2002/p30000204/002001-090020/dok-bn.html
Du argumenterer med at så lenge vi krever åpne standarder så vil åpen kildekode vinne før eller siden uansett, så sterkere virkemidler er unødvendige. Jeg er tilbøyelig til å være enig i den første delen (selv om jeg er usikker på hvor mye de kan få ut av monopolsituasjonen og gigantiske inntektsstrømmer og kassareserve), men mener altså at sterkere virkemidler er nødvendige for å akselererer utviklingen, noe vi som samfunn vil tjene på.
Jeg tror ikke vi er så svært uenige, egentlig. Jeg tror mindre på lovregulering som hjelpemiddel – men Viktor Normanns poeng med at Staten skal ha et øye for fremtiden når store innkjøp skal gjøres, har jeg stor sans for. Det gjelder ikke bare konkurransefremmende tiltak – jeg synes også Staten i større grad skal implementere på fremtidsrettet teknologi, fremfor dagens løping etter hva som er vanlig i et fragmentert privat marked) for å fremme forskning og utvikling.
For virkelig å kjøre denne invitasjon til dans i grøfta tenkte jeg å fylle på med at ”jeg er enig med dere begge to”. Komponentbasert konkurranse er veien å gå, men konkurransesituasjonen pr. i dag er unfair.
Jeg er overbevist om at utfordrerne representert ved Linux-leverandører må fokusere på ”streetcorner strategies”; det gjelder å vinne kampene en for en slik den gode gamle butikken på hjørnet (nesten) aldri gjorde. Etter at Hvermannsen begynte å handle på kjøpesentre nytter det ikke å satse på endret oppførsel slik at de igjen handler i nærbutikken. Det gjelder å finne nisjer, og å leve med et ”heterogent handlemønster”.
Derfor jobber Linux seg gradvis inn på en og en separat tjeneste; webserver, file/print, messaging og nå etterhvert application server. Og – vi trenger CIOs som tillater valgfrihet og komponentbasert konkurranse.
Dette hadde – over tid – kanskje vært tilstrekkelig om konkurransen var fair. Det er den imidlertid ikke. I tillegg til klønete offentlig opptreden ( http://www.dn.no/forsiden/IT_Telekom/article308179.ece ) – eller skal vi si rasjonell opptreden fra Microsoft – eksisterer det industristrukturer som vanskeliggjør konkurransesituasjonen. Noen eksempler:
– Konkurransen på datarommet står bare delvis om operativsystem. Stort sett er det applikasjonen i laget over det spørres etter. Applikasjonsleverandørene har et sett etablerte og fungerende partnerforhold, stort sett fokuserende på Windows. Selv om Linux som OS vil være en bedre løsning, skal det mye til om ikke den etablerte partneren får den primære støtten i tilbudsutarbeidelse.
– Konkurransen på desktop kunne godt gjelde Windows eller Linux, med MS Office vs. OpenOffice (eller andre). Men – begrenset eller ikke-eksisterende integrasjon med andre pakker enn MS Office i dokumenthåndteringsverktøy forpurrer konkurransen.
Det er – som du poengterer, Espen – ikke mulig å vinne de store slagene (på datarommene) gitt dagens konkurransesituasjon. Kanskje vil det store slaget stå om desktop’en, kanskje ikke. Vi skal i alle fall sørge for at ”bedrifter flest” etter hvert innser at de har et reelt alternativ. Det har de ikke i dag. Da blir det for enkelt å sette vår lit til markedets usynlige hånd.
Jeg tror ”alle” brukere ønsker seg mer konkurranse i IT-markedet. Hvor blir det av dynamikken om alt vi har å vente på er neste versjon av Windows, bare for å finne ut av hvilke applikasjoner de denne gang har inkludert som en naturlig del av operativsystemet? Jeg tror til og med strategene i Seattle kan være interessert i mer konkurranse. OM det bare skjer på Microsofts premisser…
Samtidig må vi innse en gang for alle at en monopolist opptrer som en monopolist. Det er rett og slett rasjonell handling fra (ledelsen i) Telenor, SAS Braathens eller Microsoft når de gang på gang foretar konkurransebegrensende valg. Det er direkte trist å se hvor handlesvake kunkurransemyndighetene er. Boten EU har ilagt Microsoft er etter min mening å sammenligne med å ta én fyrstikk fra en pyroman. Gir det et vesentlig endret handlingsmønster? Neppe.
Derfor vil vi som tror på fri konkurranse i programvaremarkedet kjempe på utvalgte gatehjørner. Men vi trenger hjelp til å få fjernet eksisterende konkurransehindre. I den anledning: takk til Håkon Wium Lie som i Dagens Næringsliv i dag bidrar til oppmerksomhet omkring det foreslåtte Patentdirektivet i EU.
En avklaring til slutt; jeg ønsker ikke særfordeler for Linux. Jeg ønsker tiltak mot de konkurransefortrinn Microsoft utnytter seg av gjennom sin monopolsituasjon.
Må-leses: Espen Andersen: Darwinistisk teknologikonkurranse og andre metaforer
Dagens lesetips, for dere som ikke allerede abonnerer på Espen Andersens weblogg: Espen Andersens eksperimentelle weblogg: Darwinistisk teknologikonkurranse og andre…
Nyttig mens man trener
Har lagt meg i trening i det siste, med lange spaserturer som foretrukken metode (erfaringsmessig fordi jeg jobber så godt…
Dette er en interessant diskusjon, men jeg er litt redd for at argumentasjonen er veldig avhengig av hva en CIO tenker og gjør. Det er flere utfordringer her, og for å være litt provoserende trekker jeg fram kortsiktighet og frykten for det ukjente.
Kortsiktighet betyr at ledelsen i en organisasjon ikke bryr seg så mye om framtidige kostnader knyttet til å sikre virksomhetens data. Det er årets resultat og neste års budsjett som er viktige. En medvirkende årsak er antagelig at mange virksomheter ikke ha kartlagt verdien informasjonen og hvor sårbare de er i forhold til informasjonsbehandling.
Denne kortsiktigheten legger en kraftig demper på sunne markedsmekanismer.
Nå og da er problmet til en CIO frykten for det ukjente, eller frykten for at egen kompetanse skal framstå som en smule rusten. Dette er nok et forhold som stadig vekk fører til at det ikke er den beste eller mest kostnadseffektive løsningen som velges. Det er lett å argumentere for at det kjente er det trygge, og påpeke at det er dyrt å sende IT-avdelingen på kurs.
Jeg har møtt IT-sjefer som har nedlagt forbud mot innkjøp av Linux-utstyr og begrunnet det med at det er et prinsipp. Da hjelper hverken logikk eller regnestykker i argumentasjonen.
Utilsiktet Microsoft-avhengighet
I etterkant av at Espen Andersen ba om kommentarer til et IT-politisk innspill kom en debatt om Microsofts dominerende markedsposisjon. Det er ikke akseptabelt at offentlige etater krever at publikum har programvare fra én enkelt leverandør for å fÅ
Jeg kan være enig i at mange ledere tenker kortsiktig, men vi lever i en verden som premierer kortsiktighet – og det er et eller annet med at hvis man konkluderer, som konsulent, at det er feil på kundene, så er det fare for at man dør med retten på sin side…..
Dag Åsheim har et viktig argument; hvor lenge skal man orke å vente?
Når det gjelder virkemidler er det i hvertfall i USA slik at samfunnet ikke har noen ovenfor store selskaper, utover gigantsøksmål eller trusselen om disse, det er derfor interesseorganisasjonene til forskjellige bransjer er vedlig flinke til å hjelpe politikere å forstå hvor skadelig det er for bransjen at de kan stevnes for retten.
De ønsker alle immunitet mot stevninger, spesielt fra private, spesielt class action.
Så lenge politikerne der borte, og i stor grad i resten av verden som dilter etter, fortsetter å gi store fordeler til selskaper som forbryter seg mot fellesskapets beste, vil det ikke være mulig å stoppe dem.
Dette har ikke bare med datateknologi å gjøre, men også med menneskrettigheter, miljøvern og samspillet individ, marked og samfunn.
Selv om jeg misliker Microsoft produkter, så er det andre deler av samfunnet hvor samfunnets avmakt ovenfor store selskaper er mer bekyrmringsverdig.
Dags utsagn: «…inntil markedskreftene forhåpentligvis fungerer er uansett en enorm sløsing av ressurser som eller kunne brukes til bedre formål.» er nok det jeg ser på som det vesentlige i diskusjonen.