IT-politiske veivalg

Postet den av

Jeg er blitt invitert til å representere BI i en rundebordsdiskusjon med moderniseringsminister Morten Meyer om IT-politiske veivalg, neste mandag (23. august). Dette er et møte med ca. 40 bedrifter og organisasjoner – og temaet er hovedsaklig bruk av IT for forenkling og modernisering av statsadministrasjonen.
Hvilket får meg til å lure – hva er egentlig de viktigste politiske IT-veivalg i årene fremover? Jeg er opptatt av å tenke fremtidig teknologi, ikke mer av det som vi allerede har, og synes også at det er på tide at man går bort fra den offentlige tendensen til å utvikle egne norske løsninger (som f.eks. ClassFronter) til offentlig bruk. Hva gjelder spesifikke tema, er dette min kortfattede liste:

  • Bruk av IT til forenkling og effektivisering av offentlig virksomhet. Gevinstpotensialet ser ut til å være størst innen helse og skole – her er jeg opptatt av at man tar i bruk utradisjonelle løsninger som å lage skolebøker som wiki’er.
  • Åndsverksrettsproblematikk. For tiden står foregår en heftig debatt om hva opphavsrett til digital informasjon egentlig innebærer, en debatt som kommer til å forme markeder i mange år fremover (se f.eks. dette foredraget av Cory Doctorow). Her mener jeg det er viktig at staten ikke lar seg diktere av medieinteresser, særlig innen musikk, film og programvare, men tar seg tid til å vurdere langtidseffekter som innovasjonsevne og publikums interesser
  • Outsourcing og offshoring. India og Kina seiler opp som tjenesteleverandører for kundebetjening og IT-drift. Dette har allerede preget den amerikanske valgkampen, men kommer til Norge også – og her er det viktig at man aksepterer at dette kommer og tar det i bruk etter behov, uten å la seg skremme til proteksjonisme utfra kortsiktige særinteresser (artikkel her).
  • Forsknings- og infrastrukturinvesteringer. Her er det mye å si, men vi investerer for lite i teknologi grunnforskning og, kanskje enda viktigere, bruker ikke statens innkjøpsordninger og prosesser til å fremme ny teknologi (og har i stedet en tendens til å implementere på ting som er akseptert idag). Litt mer spenstighet her hadde vært en god ting – også for å tiltrekke seg gode teknologer.
  • Åpen kildekode er i økende grad en konkurrent til proprietære løsninger – og kanskje en som egner seg spesielt godt til offentlige applikasjoner, hvor pengebruken bør være liten, perspektivet langt og offentligheten nettopp offentlig. Jeg vil ikke gå så langt som å formalisere bruk av åpen kildekode i et visst antall prosent av statens innkjøp eller lignende, men en liten holdningskampanje er absolutt på sin plass, om ikke annet så for å skaffe et aldrende Microsoft litt konkurranse…

Det var min meget kjappe liste – har du tillegg/synspunkter?

25 tanker på “IT-politiske veivalg”

  1. Bra punkter du har allerede. Støtter dem.
    I politiske sammenhenger (når politikk skal utformes), rettes fokus raskt mot strategi og organisering i et vidt perspektiv med sikte på gjennomføring av ønsket politikk. I denne sammenheng tror jeg følgende punkter/problemstillinger kan være aktuelle:
    1. KOMPETANSE – STRATEGISK STYRINGS OG «BESTILLER»-KOMPETANSE I OFF. SEKTOR
    Hvordan etablere nødvendig strategisk IKT-kompetanse (-forståelse) i offentlige virksomheter? Jeg tenker på IKT-forståelse på det strategiske nivået du tar opp i dine punkter og som også går igjen i din undervisning. Jeg tror strategisk forståelse/kompetanse er avgjørende for vellykket bruk/styring/ledelse/utvikling av IKT-ressurser i offentlig sektor. I tillegg er det viktig for IKT-bransjen og ha fremragende, kompetente kunder.
    Eksempelvis kunne BI (gjerne sammen med solide samarbeidspartnere blant norske og utenlandske universiteter) tilby ulike typer kurs/kompetanseutvikling. Tiltaket kan markedsføres med målsetninger som: «Offentlig sektor skal bli en intelligent kunde og verdifull samarbeidspartner for IKT-industrien gjennom å besitte strategisk IKT-styrings- og bestiller-kompetanse!»
    2. IMPLEMENTERING – IKT-UTVIKLING SOM LEDD I FORRETNINGSUTVIKLING/ORGANISASJONSUTVIKLING
    Hvordan sikre vellykket implementering av IKT-løsninger, hvordan integrere strategier på dette området med virksomhetsstrategier forøvrig og hvordan ta i bruk den innsikt og erfaring man faktisk har om gjennomføring av endrings- og læringsprosesser i organisasjoner – også når det er snakk om IKT-prosjekter?
    En svakhet ved IKT-prosjekter i alle slags organisasjoner, er at de ofte blir ensidig fokusert på teknologi og funksjonalitet. Det er på høy tid at man også fullt ut tar i bruk den kunnskap som finnes om forutsetninger for vellykkede endringsprosesser i organisasjoner, altså henter kompetanse fra fagområdet organisasjon og ledelse og ikke minst området «Organisasjonsutvikling» (OU). For å sikre effektiv implementering og gode prosesser, trengs også solid prosjektledelses-kompetanse.
    Det snakkes ofte om den «Skandinaviske modellen» for ledelse og samarbeid i arbeidslivet, og det er grunn til å tro at det her ligger prinsipper som er svært konkurransedyktige når vi snakker om «kunnskapssamfunnet» og ledelse av «kunnskapsmedarbeidere». Hvorfor ikke formulere en IT-politisk målsetning hvor man sier at «Norge skal være et foregangsland når det gjelder anvendelse av tverrfaglige og helhetlige forretningsutviklings- og omstillingsprosesser som sikrer resultater av IKT-investeringer!»
    (eller noe i den retningen)
    Lykke til!

  2. Hei, Espen! Hørtes spennende ut dette.
    Jeg synes du har fått med mange viktige problemstillinger. Som i mange andre sammenhenger savner jeg et helt sentralt perspektiv når han stat skal ut og diskutere IKT-policy (men som jo naturligvis er det underliggende motivet for rundebordskonferansen). Det er brukerperspektivet. Brukerne står overfor en mildt sagt fragmentert tjenestesektor. En side er statens egne løsninger som varierer i kvalitet og alder. En annen del av den offentlige tjenestesektoren som kommunene står for, er ennå mer fragmentert mht. kvalitet og innhold.
    Jeg savner altså et helhetlig perspektiv på bruk av IKT i offentlig tjenesteproduksjon. Dette blir det ikke fart på før brukerne krever det. Gode brukere er kunnskapsrike brukere og da gjelder opplæring og bruk av IKT i skolen – på alle nivåer. Altså mer og bedre bruk av teknologi i skolen.
    Lykke til!!!!
    Ole Kristian

  3. På oppfordring vil jeg bidra med følgende sysnspunkt :
    Generelt er det det å si om offentlig IT-strategi at, etter mitt skjønn, er den største ulempen – og hinder for samordnet utvikling i offentlig sektor, knyttet til offentlig sektors «egenbetalig for offentlig tilvirket informasjon». Med dette mener jeg at den finansiering og «kvasi»- foretning som offentlig sektor har lagt opp til, eksempelvis for forvaltning og distribusjon av fellesinformasjon (Folkeregister, felles kartinformasjon, og lignende) er knyttet til betalingsforhold , som hindrer effektiv deling av slik informasjon. Særlig merkes dette i kommunesektoren – som er på nederste trinn i denne «næringskjeden» og som kronisk mangler de midler som skal smøre disse kjedene. Resultatet er manglende kvalitet i informasjonsgrunnlag som bygger kvalitet og samhandlingsevne mellom forvaltingsorganisasjonene og nivåene. Dette er ikke et spørsmål om teknologi, men om strategiske gjennomgående informasjonsstrukturer.
    Samtidig har offentlig sektor strategisk unnlatt å ta sentrale beslutningsgrep, men latt de mange organisasjoner ta egne veivalg og basert deltakelse i fellesskapet baseres på frivillighet.
    Og i breibandsutviklingen, som skulle være markedsdrevet, har vi i 10 år observert at det er helt andre resultater som oppnås med dette enn at operatørene og utbyggerne løser dette problemet i Norge. Husk at Norge er 80-90 % «utkant».
    Offentlig sektors utvikling med hensyn på IKT kan kanskje tranges til å gjelde 3 – 4 elementer : Kompetanse (ikke la dyrekjøpt kompetanse i offentlig sektor forvitre, men FORNY den og utvikle den), Bygg kommunikasjonsteknologisk infrastruktur «(den offentlige allemannsretten til LAN og WAN og …. 🙂 ), og offentlig sektors informasjonsstrukturer må ikke bare være konsistent, men også kommuniserbar – «gjenbrukbar» og tilgjengelig (både teknisk og økonomisk).
    Men dette var noen enkeltsynspunkter, som kanskje kan være et bidrag.

  4. Støtter helt dine tanker om å bruke mest mulig standard systemer og åpen teknologi for å unngå elefant-prosjekter med dårlig resultat.
    1. Betjening av det offentliges kunder
    Jeg er mer opptatt hvordan teknologien brukes en hva som brukes. Teknologien må velges til oppgavene og ikke omvendt. Teknologiskiftet muliggjør en omlegging av hvordan det offentlige betjener sine «kunder». Kunne en nå få frem portaler for privatpersoner, bedrifter etc der de ulike etater koordinerte informasjon om tjenester på en helhetlig og brukervennlig måte? Gjennom valg som helse, arbeidsliv, utdanning, transport etc vil en raskt kunne skaffe seg oversikt over alle offentlige tilbud, regler/lovverk. Alt av offentlige skjemaer, søknader, registreringer bør kunne gjøres elektronisk. Krav til sikkerhet og elektroniske ID’er må utredes. I dag finnes noe av dette stykkevis og delt, men en helhetlig og systematisk tilnærming må til for å profitere på teknologiens muligheter.
    2. Kvalitetsikre/ivareta informasjon
    En bør også tenke på standarder for Lagring/overføring av data om personer. I dag har vi fritt sykehusvalg, men dersom du vil dra til Rikshospitalet i stedet for Ullevål, så får de ikke tilgang til det Ullevål allerede har gjort eller tester de har utført, og tar prøvene på nytt. Dersom du skifter fastlege er det stor risiko for at kun minimalt av din gamle journal kommer med i den nye legens elektroniske journal. Resten er skrevet ut på papir og støver ned i et skap. Her kreves det systemtenking på et overordnet plan.
    Lykke til videre
    Jon Erik Svendsen

  5. Bra punkter du har. Når det gjelder for staten, eller det offentlige generelt, gjelder det å være «riktig skodd». De må kunne ha god nok kompetanse som bestillere av tjenester, og kompetanse på formidling av informasjon. Jeg ser ikke noe poeng at staten selv innehar all spisskomptetanse. Stikkord: Bestiller- og formdidlingskompetanse.
    «Staten skal lage gode lover og gode veier»

  6. Et av de viktigste politiske veivalgene når det gjelder bruk av IT i offentlig sektor er om man virkelig skal bestemme seg for å ta konsekvensene av de mulighetene IKT skaper når det gjelder å endre offentlig sektor.
    IKT endrer på hvor arbeid kan gjøres og beslutninger tas. For eksempel i helsesektoren hvor telemedisin gjør det mulig å møte pasientenes problemer der pasienten er i mye større grad enn før, og bruke IKT til å hente inn den nødvendige ekspertise og veiledning slik at lokale leger og sykepleiere kan gi tilfredsstillende behandling. Masse ressurser kan spares, men både de økonomiske belønningsystemene og inngrodd kultur hemmer bruken av teknologi som åpenbart er i samfunnets og pasientens interesse. Innen telemedisin har en kjempet i årevis mot trege byråkratier for eksempel i RTV for kunne å endre takst og belønningssystemer slik at nye løsninger kan settes ut i praksis.
    Moderniseringsdepartementet bør på et eller annet vis bygge opp en instans som kan skjære gjennom i de enkelte fagdepartements byråkratiers holdninger. Politiet har sitt SEFO som etterforsker feil i tjenesten. Byråkratiet bør ha noe tilsvarende for å slå ned på treghet og vanetenkning. Brukere og utviklingsmiljø som ser muligheter må få hjelp til å angripe åpenbare propper i systemet både ovenfra og nedenfra.

  7. Jeg er litt tvilende til opphaussing av såvel enkelte typer teknologi som utradisjonelle løsninger. Wikipedia er et morsomt eksempel, men modellen har en del svakheter som må løses. Jeg pleier å få mye pepper for min wikikritikk, men jeg har noen år bak meg i et annet prosjekt som utvikler åpent innhold.
    Åpen kildekode er kun én måte å unngå proprietære og lukkede løsninger. Jeg vil tro at det er viktigere å fokusere på åpne standarder. Å spisse utfordringene ved å spørre om hvordan vi kan unngå at kontakt med forvaltningen krever at man bruker produkter fra Microsoft burde være en god start.
    En anen viktig debatt er hvordan vi skal sikre at IT-fiserte tjenester er tilgjengelige. Hvor strenge krav bør vi stille til tjenestetilbydere, både private og offentlige. En god innledning til en debatt av denne typen er å prøve å bruke en minibank når man sitter i en stol.
    Et annet viktig spørsmål er hvordan vi skal unngå et denne moderniseringen gir oss et mer sårbart samfunn. Dersom vi forutsetter at teknologien kan svikte, kan unngå at nevneverdig mange i forvaltningen spør: Hvordan klarte vi oss uten denne teknologien?
    Offshoring er et virkelig spennende tema. Jeg er enig i at proteksjonisme er et galt veivalg, men vi bør ha en debatt om kvalitetssikring. Et langt viktigere spørsmål er om Norge har mulighet til å tiltrekke seg kunder fra andre land i et lignende marked, og hva slags tjenester dette kan dreie seg om.
    Det aller viktigste spørsmålet er hvordan vi kan opprettholde god og relevant kompetanse innen forvaltning og næringsliv, og sikre at vi på en rekke sektorer har kritisk masse av spisskompetanse for at næringslivet skal ha innovasjonskraft. Vi må tørre å spørre om utdanningssystemet vårt gir den riktige blandingen av kompetanse.
    Kan vi egentlig tro på bruk av IT til effektivisering av forvaltning og næringsliv når det er kraftig nedgang i antall studenter til relevant utdanning?

  8. Skal man ta det store perspektivet her (og det liker jeg jo ;-), slås jeg av hvor lite overgripende tenkning som ligger bak offentlige IT-satsinger. Selv skrev jeg en sak for Mandag Morgen med utgangspunkt i at det er satset milliarder på IT i utdanningssektoren, men at prosjektene er så mange og sprikende at det i praksis er umulig å vite noe sikkert om virkningen. Morten Meyers utspill nylig om å samordne offentlige dataregistere ser jeg som et viktig skritt i riktig retning, men det gjenstår mye arbeid. For eksempel forutsetter satsing på åpen kildekode i det offentlige at _noen_ tar ansvar for publisering og vedlikehold av koden.

  9. Samordningen av offentlige registre er en spennende problemstilling. Et viktig spørsmål er hvor stor samordning vi faktisk vil ha med tanke på privatlivets fred. Et annet viktig spørsmål er hvor stor innsats som må til for å samordne dem på den ene eller andre måten. Det er lettere sagt enn gjort dersom resultatet skal være et system som ivaretar datakvalitet og integritet, og som ikke gir den enkelte saksbehandler innsyn i mer enn den nødvendige informasjon.

  10. Mange kommuner er i oppstarten av å etablere eServicetorg, enten alene eller sammen med andre kommuner. Da etablering av eServicetorg først og fremst er avhengig av kompetanse «bak» eServicetorget, etterlyses statens engasjement i å legge til rette for at kommunene skal få den kompetansen og at staten gir økonomiske bidrag til denne. Skal forøvrig kommune jobbe med egenutvikling av disse eServicetorgløsningene, hver for seg eller sammen andre, eller kommer det noen sentrale løsninger?
    Staten bør pålegge de stalige etater lokalisert i kommuner/fylker å delta i kommunenes utvikling av eServicetorg.
    Mht. samordnet nettjeneste for offentlig sektor – Hvordan tenker man seg LivsIT inn i dette? Vi går ut i fra at den satsingen som er gjort her må innarbeides i en ny og bredere pakke. Dette ønskes det svar på. Mange kommuner har allerede tatt løsningen i bruk, og betalt både innkjøp og gjort avtale om vedlikehold av LivsIT-pakken. Vi foreslår også at den nye, utvidede pakken kan bestå av felles karttjenester og av de viktigste elektroniske skjemaer. Hvor samordnet og enhetlig tenker Meyer egentlig at dette skal og bør bli?
    Mvh
    Bjørn Harry Støle
    Kommunalsjef – Lier kommune
    91 39 66 68

  11. I’d like to see a little bit more of the human side of IKT in these discussions. I’m looking for the communication aspect of IKT (see customer orientation, eServicetorg, etc.) with the use of databases, etc. A key word is relationship building, and databases are key for that — when used properly.

  12. Gode punkter du har med.
    Jeg vil gjerne at du også tar med at alle offentlige instanser burde kunne kontaktes via Internett. Dette er et enkelt tiltak som kan modernisere offentlig sektor. Et illustrerende eksempel på dagens lave servicenivå i staten finner du ved å gå inn på Biltilsynets hjemmeside http://www.biltilsynet.no
    Her står det enkelt og greitt at spørsmål via mail ikke blir besvart. Det synes jeg er for dårlig for en «moderne» stat. Men Biltilsynet oppgir et telefonnummer på hjemmesdien, og for bare kr 13 per minutt kan man få byråkratene i tale.

  14. Jeg hadde en liten sesjon om IT-bruk i offentlig sektor med mine studenter, her er mine notater:
    – manglende sentralisering av databaser – hvorfor er det så mye duplisering
    – du kan nå sende inn selvangivelsen på SMS, men fremdeles får man en papirsnutt man skal gi til sin arbeidsgiver – hvorfor er ikke skattekortet digitalisert, hvorfor gjennomfører man digitalisering så stykkevis og delt?
    – http://www.altinn.no, som er et bra eksempel på digitalisering, er svært drevet ut fra hva det offentlige trenger, ikke hva kundene trenger. Manglende kunde/brukerperspektiv
    – Et annet eksempel: En av studentene hadde lyst til å starte eget firma, og fant mye bra informasjon på nettet – mye av den inspirerende. Men så fort man faktisk skulle gjøre noe, måtte man ta en telefon og forholde seg til et tregt og vanskelig brukergrensesnitt.
    – manglende bruk av systemer: en student hadde en bestefar som hadde vært langvarig syk, og brukte mye tid sammen med ham. Han fant at han måtte vente mye på leger og sykepleiere fordi de ikke brukte systemet, men i stedet skrev ut journaler og andre papirer, for deretter å måtte løpe rundt og finne dem
    – klønete implementeringer: Hjelpepleierkontoret i Oslo har i følge en student en 40-50 PCer som bare er i bruk på slutten av dagen når hjelpepleierne skriver en liten rapport om hva de har gjort om dagen. Hva med bærbart eller håndholdt – i det hele tatt, svært mye av det offentlig tjenesteyting gjør kunne vært gjort håndholdt
    – manglende investering i implementeringskapasitet og -evne. Man har smarte løsninger i enkelte etater eller kommuner men liten kapasitet til å rulle dem ut over hele landet
    – Duplisering av arbeid – f.eks. har hver fylkeskommune sin egen IT-avdeling med hvert sitt regnskapssystem – og hovedarbedsoppgaven deres er å ta opp folk til videregående skole. Sentraliser det til to fylkeskommuner og legg ned IT-avdelingene
    – manglende standardisering – eksempel: flere forskjellige røntgensystemer i Helse Vest, valgt fordi hvert sykehus vil sikre seg at deres arbeidsoppgaver ikke overføres til andre sykehus
    – fragmenterte tjenester – svært mange kontorer å forholde seg til
    – hindringer i lovverket – man er i mange tilfelle tvunget til å bruke papir, f.eks. karakterer i skolen
    – hvorfor legges ikke offentlig informasjon, som f.eks. kartinformasjon, offentlig og gratis rett ut på internett? Ta Byplankontoret i Oslo f.eks., der må man inn på kontoret for å se kartet. Og man må bestille en utskrift som er presis nok til å brukes i en byggesøknad, til flere hundre kroner, noe som bare er tull – for det første burde man kunne ta den rett over nettet, for det andre burde det ikke være nødvendig med noen utskrift i det hele tatt – kun en henvisning til det elektroniske kartet

  15. «Det samme gjelder Kredittilsynets rapporteringsordning, som krever IE. Slik proprietær teknologistandardisering er ikke i noens interesse (heller ikke i Microsofts).»
    Hvordan underbygger du at det ikke er i Microsofts interesse at deres kunder skal standardisere på IE?

  16. «heller ikke Microsofts…» Å lukke kundene inn gir en kortsiktig gevinst – men ved neste korsvei vil kundene vokte seg vel for å velge Microsoft. Se for eksempel utviklingen innen mobiltelefoner, hvor Operas største konkurransefortrinn er at de ikke er Microsoft. Eller se hvordan IBMs omdømme har endret seg etter at de mistet markedshegemoniet sitt inne stormaskiner – og nå tjener penger på tjenester i stedet (se http://www.acm.org/ubiquity/views/v5i22_andersen.html)

  17. Jeg deler Dags interesse for å få høre argumenter. Espens svar forutsetter at verden til en viss grad oppfører seg rasjonelt.
    Jeg har vårens/sommerens sikkerhetsproblemer med Microsofts servere og nettlesere friskt i minne. Den klare anbefalingen fra ekspertene var å bruke andre nettlesere. Svaret fra bedriftenes IT-folk var at det ble for dyrt (men det var sikkert kjekt om privatbrukere byttet).
    Kortsiktighet kan også være meget lønnsomt ser det ut til, selv om det også er en risikabel forretningsstrategi.

  18. En årsak er at den finnes en optimal markedsandel – stor nok til at man tjener penger og har nettverksfordeler, men liten nok til at man kan hevde at man konkurrerer. For stor dominans med for svake produkter inviterer til lovreguleringer og at kundene rotter seg sammen. Og det er ikke opimalt – intet firma tjener på å bli hatet i de lange løp.
    Dette er forøvrig en interessant diskusjon, jeg følger den opp med et lengre innlegg: http://www.espen.com/norskblogg/arkiv/000152.html

  20. «For stor dominans med for svake produkter inviterer til lovreguleringer og at kundene rotter seg sammen.»
    Hvis det hadde vært så enkelt, så burde jo kundene ha rømt fra MS Internet Explorer, for å bruke Håkons eksempel, for lenge siden. Mener du at IE er ikke er svak, eller mener du at dominansen ikke stor nok? Og hvis lovreguleringer er ett av de to fungerende virkemidlene, hvilke lovreguleringer rundt Microsoft er du tilhenger av?

  21. IE er et svakere produkt enn de fleste av sine konkurrenter – men det er ikke det som er poenget. Den beste teknologien vinner sjelden – hvis du tror det, kan jeg sikkert skaffe deg en Beta videospiller, samt utgaver av DR-DOS og BeOS. Microsoft dominerer fordi det nå engang gikk slik – markedet tippet, og Microsoft tok de riktige beslutningene på riktig tidspunkt (i motsetning til IBM, Sun, Digital, Norsk Data osv.) Ingen sammensvergelse, og ikke mer politisk manipulering enn etthvert annet stort firma, i hvert fall ikke før man ble saksøkt.
    Viktor Normans konkurransebegrunnede statlige innkjøpsbeslutninger, press fra sammenslutninger av kunder, og fremveksten av markeder som Kina, som tvinger frem 90% prisreduksjoner og dermed egner seg ypperlig for open source, er alle elementer som trekker mot Microsoft.
    Jeg tror ikke så mye på lovgivning – det blir så altfor lett tåpelige skjønnhetskonkurranser a la Kanal 24s politisk korrekte konsesjonssøknad, som en naiv kulturminister innvilget. Man må i stedet være som P4 – konkurransemessig kreativ. Man må insistere på åpne markedsforhold og utnytte de fordeler man har med god software og lave priser – og være kjappere enn Microsoft, som tross alt begynner å få en enorm «installed base» å slite med.
    Men Linux-folket konkurrerer hele tiden på tekniske argumenter som ingen vanlig bruker (eller leder) bryr seg om. Hvorfor har f.eks. ingen «bundlet» blogg- og wiki-versjoner av Linux fix ferdig for begynnere, gjerne på en bærbar PC? Hvorfor klager min kone over at OpenOffice, som jeg får henne til å bruke fordi jeg ikke vil betale for en privat MS Office lisens, ikke er like bra som Microsoft Office (særlig presentasjonssoftwaren er faktisk svakere, mindre intuitiv for vanlige brukere). Jeg synes den er grei, men jeg er nerd.
    Kunden vil ha trygghet for sine tidligere investeringer – hvor mange konsulentfirma tilbyr sine Linux-løsninger med en konverteringsknapp slik at kunden når som helst kan konvertere applikasjonen til å kjøre på MS server-software? Ikke mange, for MS produkter er som kjent elendige, og ingen ekte teknolog ville vel nedverdige seg til noe slikt?
    Og mens vi er igang – når «noen eksperter» (CERT) sier at man bør bytte ut IE, så stemmer det såvidt jeg vet ikke. CERT skrev som et av mange punkter at man burde vurdere å bytte ut IE – og straks hopper en mengde mennesker på og sier at IE er dødt og borte og bare til å kaste. For en som kan laste ned og innstallere en annen browser, ja. Men for vanlige mennesker….sorry, men da får man heller bruke et hullete produkt, for kostnaden ved å bytte er for stor. Hvis man i det hele tatt hører om problemene.
    Forøvrig regner jeg som en selvfølge at dere skriver disse innleggene på et Dvorak-tastatur, som jo er teknisk bedre enn QWERTY? Det er jo bare å bytte om tastene, og etter noen dagers øvelse skal man være kjappere, i følge en hel del eksperter……

  22. Du argumenterer her som om jeg mente at den beste teknologien vil vinne frem, noe jeg ikke har sagt og ikke tror er tilfelle generelt (selv om god teknologi selvsagt er en fordel). Tvert i mot argumenterer du jo på sett og vis mot deg selv her:
    «For stor dominans med for svake produkter inviterer til lovreguleringer og at kundene rotter seg sammen.»
    Jeg kom med et eksempel på noe jeg mener er et svakt produkt med stor dominans (IE), og lurer på hvorfor vi ikke ser lovreguleringer og signifikant kundeflukt. Du kom jo med et annet eksempel selv (Dvorak-tastatur), men du burde vel heller komme med argumenter som støtter støtter ditt opprinnelige utsagn? 🙂

  24. Vel, jeg heller mer til at teorien din ikke er god nok :-), men jeg tror vi bare får konkludere med at vi ikke blir helt enige om denne saken. Dessuten er det en del fordeler med standardisering, og det fungerer som en konserverende kraft for markedslederen. Jeg ligger i hvert fall ikke våken om nettene og venter på at Dvorak-tastatur skal overta.
    Uansett er vi enige om at det ikke er nok bare med god teknologi, så hva annet er det som er viktig hvis man ønsker å lykkes med et nytt teknologikonsept? En artikkel som jeg synes belyser dette på en fin måte, er skrevet av Steve Pavlina som startet shareware-selskapet Dexterity Software. Den er derfor giret inn mot salg av shareware, men jeg tror den inneholder gode tips for mange bransjer:
    http://www.dexterity.com/articles/seven-keys.htm
    Tittelen er «Seven Keys to Shareware Success» og de 7 nøklene er som følger:
    1. Decide
    2. Create
    3. Promote
    4. Sell
    5. Serve
    6. Measure
    7. Improve
    Dexterity Softwares sine «Core Company Values» er for øvrig:
    Products: fun, creativity, elegance
    People: honor, growth, commitment
    Systems: intelligence, effectiveness, flexibility
    Customers: cheerfulness, empathy, gratitude
    Developers: respect, encouragement, synergy
    Management: focus, passion, leadership
    Finances: abundance, growth, contribution
    Dette virker jo som skikkelig fine «Core Company Values», og burde i hvert fall være en god kilde til inspirasjon hvis noen av leserne skulle savne noen.
    PS: Hvordan får man forresten laget linker med andre titler enn URLen selv i denne blogen?

  25. Til dagsorden: Embedded links funker ikke fordi det blir misbrukt av blogspammere (jeg sletter ca. 5 kommentarer hver dag, filtre tar endel).

Det er stengt for kommentarer.