Jeg underviser nå i et kurs i dataanalyse – Analytics for Strategic Management. Kurset er nytt og innebærer masse arbeid. Blant annet skal vi bruke MySQL og Python og kanskje også R, og jeg er nokså rusten som programmerer, for å si det forsiktig (må tilbake til 80-tallet og litt på 90-tallet da jeg programmerte litt, på helt andre plattformer enn hva man finner nå.)

I alle fall, siden studentene har både Mac og PC, har jeg måttet kvittere ut en Windows-PC som jeg bruker parallelt med mine Mac’er. Denne er en Lenovo Thinkpad X260 med dockingstasjon og to 22-toms skjermer – og det er kanskje et uttrykk for hvordan datamaskiner har utviklet seg at jeg hverken vet hva slags prosessor den har, størrelsen på harddisken (vel, slo det opp nå, 256Gb, tipper jeg), eller internhukommelsen. Den kjører Windows i en versjon før versjon 10 (fikk nettopp melding fra IT-avdelingen om oppdatering til Windows 10)  Og dermed får jeg et friskt perspektiv på Mac vs. Windows og det hele. Her er noen inntrykk:

• Mac’en starter opp øyeblikkelig – og jeg blir minnet om at det var en av årsakene til at jeg gikk over til en MacBook Air. Skal du ta et kjapt notat, trenger du ikke betrakte den forbaskede Windows-logoen.
• I samme gate: Mac’en går og legger seg uten problemer. I går ettermiddag nappet jeg Windows-PCen den ut av dockingstasjonen uten å gjøre noe annet, og dermed har den ligget og kokt i vesken min over natten og hadde bare 5% batteri igjen. Det er for dårlig.
• Mac’en er dyrere, men lever lenger. Jeg har nettopp byttet batteri på min fire år gamle MacBook Air, og den holder nok minst et par år til, til og med for programmering. Usikker på prisen på Lenovo, siden jeg har fått den av IT-avdelingen, men har nettopp kjøpt en HP laptop i en annen anledning, og forskjellen i pris/ytelse er vesentlig.
• Hardwarekvaliteten på begge to, inkludert skjerm og batteritid, er upåklagelig. Macbook’en er tynnere og lettere å ta med seg, men dette er to forskjellige typer laptop’er, så der sammenligner jeg litt epler og bananer. Windows-maskinen har mer viftestøy, og det merker jeg er litt irriterende – har vent meg til iMac og MacBook og nesten absolutt stillhet.
• Tastatur: Hipp som happ, smakssak, begge er bra. Men med Windows må man fortsatt trykke AltGr-2 for å få «@», mens Mac’en har en egen tast for snabel-a, som svenskene sier. Det burde Windows også få. På den annen side kan jeg bruke mitt spesialproduserte Das Keyboard-tastatur på Windows-maskinen, noe som fører til mye høylytt klakking på kontoret.Og avveksling fra Mac-tastaturet.
• Når jeg hopper mellom vinduer med alt-Tab på Windows-PCen, behandler den flere ulike vinduer i Google Chrome (eller flere ulike dokumenter i Word) som egne vinduer. Mac’en hopper kun en gang til Crome eller Word, og så må du velge vindu i applikasjonen. Bedre på Windows. Mulig dette kan endres på Mac (noen som har tips?), jeg har ikke funnet ut hvordan.
• Lenovoen har flere og bedre porter, bl.a. en HDMI-port, som gjør den til en bedre presentasjonsmaskin. Ingen ekstra kabler er greit.
• Jeg synes touchpad’en på Mac’en fungerer bedre og mer intuitivt enn den på Lenovoen. På den annen side har Lenovoen en IBM-vorte midt i tastaturet, og den er bra. Vanesak, ganske enkelt.

I sum: Det er nesten ikke forskjell lenger, det meste er smak og behag. Dropbox og endel andre applikasjoner sørger for at innholdet er synkronisert. Jeg heller i retning av å beholde Mac’ene mine som hovedmaskiner, men hadde fint kunnet gå tilbake til Windows hvis det skulle bli nødvendig. Hvis bare den hadde startet opp litt raskere.

PS: Lyden er bedre på Mac’en.