First House har fått mye oppmerksomhet for å ha fakturert softis og Red Bull til Telemark Fylkeskommune. Men det er ikke det som er skandalen.

Heller ikke er det skandale, som Andreas Halse skriver i Dagbladet, at det ikke fokuseres på den store fakturaen og det faktum at politikerne i fylkeskommunen ikke gjør jobben sin – og at de derfor bør betale pengene tilbake.

Skandalen er at vi har fylkeskommuner. Dette mellomleddet mellom (altfor mange) kommuner og en stat i et bitte lite land har nesten ingen oppgaver igjen som ikke med fordel kunne fordeles nedover (til ca. 100 kommuner – mer trenger vi i hvert fall ikke) eller, i disse transparenstider, til en digitalt tilgjengelig stat (gjerne geografisk fordelt, for all del.) Hvis politikerne i Telemark og andre fylkeskommuner er så til de grader tafatte at de må hyre inn konsulenter for å skape null arbeidsplasser – vel, da er problemet faktisk demokratisk, ikke bare økonomisk.

Hint: De fleste bedrifter bryr seg ikke om i hvilket fylke de holder til i, og med god grunn. Forretningsbetingelser har med logistikk, ressurstilgang og kompetanse å gjøre, ispedd en dose historikk (man blir gjerne der man starter). Det er det fint lite fylkeskommunene kan gjøre noe med. Men de har budsjett, budsjetter skal brukes (ellers mister man dem), og hvis man ikke vet hva man skal bruke pengene på finnes det massevis av konsulentselskaper (mitt selskap inklusive) som gjerne reflekterer over muligheten.
Mens vi er i gang – hvis du kjører sørover mot svenskegrensen fra Oslo vil du passere et rustent utsiktstårn plassert i en dump. Det er Solbergtårnet, Norges dyreste rasteplass, finansiert av, nettopp, en fylkeskommune.

Kulturmidler må jo brukes, må vite. Ellers mister man dem.

Jeg synes det er på tide at vi mister fylkeskommunene.