For tiden er en delegasjon amerikanske fagforeninger i Norge for å forsøke å hindre at Norwegian får lov til å fly til USA på irsk lisens – eller, mer presist, å hindre at Norwegian får lov til å fly mellom Europa og USA med asiatisk mannskap. Om de kommer til å klare det, er usikkert – det faktum at den norske samferdselsministeren ikke ser noen grunn til bekymring bør faktisk telle litt i USA.

Jeg har blitt intervjuet litt her og der om dette, og svarer som sant er at jeg ikke vet hvordan dette kommer til å ende, men at jeg regner med at Norwegian får fly. Amerikanske myndigheter er ikke særlig proteksjonistiske, og Norwegian kjøper fly i massevis fra Boeing, på gunstige finansielle vilkår som del av den amerikanske gjenreisingspakken etter finanskrisen – og da ville det rett og slett vært litt merkelig om de skulle nektes å bruke de samme flyene til USA, særlig ettersom de ansetter amerikansk personale på amerikanske vilkår på sine baser i USA. Riktignok ligger det en bilateral EU-USA-avtale i bunnen, men den tror jeg Norwegian skal klare å komme seg rundt, om ikke annet enn ved å legge irske betingelser, heller enn asiatiske, til grunn.

Det interessante her er ikke om Norwegian klarer å komme seg forbi byråkratiske og muligens politiske hindre – det går nok, etter noen krumspring – men om deres modell med langdistanse lavkost har livets rett. Mange mener at dette ikke går – jeg, i likhet med den amerikanske flybloggeren CrankyFlier, tror bildet er mer nyansert. Norwegians ruter fra Oslo og Stockholm til Bangkok og Ft. Lauderdale er på mange måter en utvidelse av deres tradisjonelle lavkoststrategi – finn to byer med nok trafikk til noen (billige) ruter, opprett dem, og ta trafikk vekk fra hub’ene til de tradisjonelle flyselskapene. Dette er i prinsippet ikke forskjellig fra å lage direkteruter til Nice og Malaga for å tiltrekke seg trafikk fra nordmenn som vil til sommerhusene sine og spanjoler/franskmenn som vil til Norge for å arbeide. Gitt Norges rikdom kan man like gjerne ha sommerhus i Thailand eller Florida som ved Middelhavet. (Jeg har faktisk en kollega med vanlig lønn og sommerhus i Brasil, kjøpt via finn.no, noe som sier en hel del om forholdet mellom internasjonale billigbillettpriser og norske levekostnader.)

Noe helt annet er Norwegians nye ruter fra London til USA (LA, Fr. Lauderdale og etterhvert New York). Dette er tett trafikerte ruter med mye konkurranse, og Norwegians konkurransefortrinn ligger primært i rimelige lønninger og svært drivstoffgjerrige og vedlikeholdsvennlige fly. Her tror jeg de skal slite mer enn på de rutene der de tilbyr non-stop til folk som ikke tidligere har hatt muligheten.

Nok blogging, jeg skal bestille en billett til Kina i mars. Og ser at SAS ikke flyr til Shanghai på mandager. Hmmm….