En av mine unge og vanligvis svært oppegående kolleger kom heromdagen gledestrålende forbi lunsjbordet i fellesområdet og annonserte at han/hun hadde nå fått Store Norske Leksikon til å ta vekk “neger” som oppslagsord. Min reaksjon overrasket nok litt – selv om jeg er klar over at mange oppfatter og/eller bruker “neger” som et skjellsord, er det ikke noen grunn til at det ikke skal stå i et leksikon. Vi kan ganske enkelt ikke fjerne ubehagelige uttrykk fra språket fordi noen, ved å bruke dem, har endret deres betydning.
Nuvel. La oss se litt nærmere på dette: Store Norske er et leksikon (som sliter endel i en Internettverden, men det er en annen diskusjon) som skal inneholde forklaringer av begreper. Begrepet “neger” har eksistert i mange år, og har endret betydning over tid. (Norsk Wikipedia har en glimrende artikkel her, med masse detaljer og eksempler.)
Hovedspørsmålet er i alle fall: Skal et leksikon kun inneholde begreper som er positive – og positivt brukt – av alle? En rekke språkautoriteter, blant annet Finn-Erik Vinje, mener at ordet “neger” er nøytralt i Norge. Jeg er enig – det er i hovedsak nøytralt, om enn litt gammeldags, som det amerikanske “negro”, som nå kun eksisterer i begrepet “United Negro College Fund”, som har beholdt navnet for å markere organisasjonens alder. Korrekt betegnelse i USA er “black”, skjellsordversjonen er “nigger”. I Norge er “svart” nokså upresist (betydningen er ikke i nærheten av det samme som “black”, siden også pakistanere og en rekke andre ikke-afrikanske innvandrere omtales som “svartinger”) og “nigger” om mulig enda mer gammeldags (sist brukt av Ingvar Ambjørnsen i “Hvite niggere” og også brukt bokstavlig,med bevisst og sjelden nennsomhet, i Olav Angell’s oversettelse av Huckleberry Finn.) “Farget” er like obskurt.
Jeg ville aldri karakterisert noen som “neger” – ikke fordi det er nedsettende, men fordi betegnelsen er arkaisk og svært upresis. Mangelen på presisjon er faktisk grunnen, mener jeg, til at “neger” er blitt gammeldags – etterhvert som Norge blir litt mindre Blendahvitt og man blir kjent med endel mennesker med varierende hudfarge, blir begrepet meningsløst – slik det har blitt i USA. Man trenger mer presise distinksjoner, som Scruella de Vil’s behov for å skille mellom Tåsen-kurdere og Nordberg-kurdere – eller mitt forslag om å definere som nordmenn de som snakker norsk og oppfattes av omgivelsene som norske?
Vel, Store Norske har ikke lenger begrepet “neger”. Men de har beholdt “blåmann”, og til og med definert det som en “betegnelse for neger eller maurer”. Hvilket leder meg til å tro at “neger” nok kommer inn igjen etterhvert, bare det blir så gammelt at folk ikke lenger husker det og trenger en forklaring. Det hele minner meg om utviklingen fra “idiot” til “åndssvak” til “evneveik” til “utviklingshemmet” til hva-det-nå-måtte-være-denne-uken, alt ut fra en forestilling om at hvis vi bare hysjer ting ned, forsvinner nok problemet. Men vi kan ikke fjerne et ord bare fordi det blir brukt nedsettende – i stedet bør definisjonen, etymologien og beskrivelsen av ordet reflektere utviklingen i bruk. F.eks. brukes ordet “jøde” som skjellsord av enkelte (forbausende mange og unge, faktisk, hvilket sjokkerer meg endel) men vi kan jo ikke fjerne begrepet “jøde” av den grunn. (Jeg har forøvrig flere jødiske venner som ikke ville nøle et sekund med å karakterisere seg selv som “jøde”, uansett hva andre måtte legge i ordet.)
Språk har (og er) historie – og ord forsvinner ikke ut fra en politisk korrekt oppfatning om at hvis vi bare feier ting under teppet, så løser vi også et problem. Såvidt jeg husker fra rundt omkring min ungdomsskoletid, tok det bare en ukes tid for “evneveik” til å gå fra politisk korrekt betegnelse til skjellsord. “Neger” har i denne sammenhengen brukt adskillig lenger tid – og har i mellomtiden blitt brukt ofte nok og i mange nok sammenhenger til at det definitivt behøver en nyansert og utfyllende forklaring i et leksikon.
Men for de som lurer, finnes jo Wikipedia…
Tversover 
Finn-Erik Vinje har tatt til orde mot å tro at en kan forandre virkeligheten ved å pynte på språket. «Slike mennesker har stor tillit til språket: De tror at dersom vi bytter språklige etiketter på utsatte grupper, vil vi unngå diskriminering og annen styggedom.»
Artikkelen om ordet Neger på Wikipedia har blitt redigert av omtrent 100 personer, inkludert av en lingvist, en bibliotekar, en prest, en historiker, noen IT-folk og noen jeg tror er jurister. Skulle gjerne ønsket at noen sosialantropologer forbedret den også.
Hei,
Ordet neger er nok ikke borte hos oss heller, men det ble midlertidig fjernet fordi teksten ikke var god nok. Det er en del ord i leksikonet som er med fra tidligere papirversjoner, og som trenger å skrives om for at de skal være relevante oppslagsord i dag.
Vi jobber fortløpende med å kvalitetssikre oppslagsordene, men vi har over 200 000 artikler, så det tar tid. Når enkeltord som ikke er bra nok blir trukket fram hender det at vi må handle litt raskt, og det var det vi gjorde her. Muligens burde vi ha latt en kortversjon av ordet stå midlertidig, for å unngå å gi inntrykk av at ordet skulle fjernes helt. Det vil vi nok gjøres neste gang.
Ellers er det en interessant diskusjon hvordan slike ord (og andre helt utdaterte begreper knyttet til rase og etnisitet) skal behandles i oppslagsverk. Jeg ser det som viktig å gi ordene en begrepshistorie, slik at dagens lesere også får en kontekst rundt begrepene.
Mvh Marte Ericsson Ryste
Harald, jeg lover å redigere artiklen på Wikipedia, jeg må bare få noen barn friske og noen deadlines i boks først. Lover 🙂
Hei,
Ordet neger er nok ikke borte hos oss heller, men det ble midlertidig fjernet fordi teksten ikke var god nok. Det er en del ord i leksikonet som er med fra tidligere papirversjoner, og som trenger å skrives om for at de skal være relevante oppslagsord i dag.
Vi jobber fortløpende med å kvalitetssikre oppslagsordene, men vi har over 200 000 artikler, så det tar tid. Når enkeltord som ikke er bra nok blir trukket fram hender det at vi må handle litt raskt, og det var det vi gjorde her. Muligens burde vi ha latt en kortversjon av ordet stå midlertidig, for å unngå å gi inntrykk av at ordet skulle fjernes helt. Det vil vi nok gjøres neste gang.
Ellers er det en interessant diskusjon hvordan slike ord (og andre helt utdaterte begreper knyttet til rase og etnisitet) skal behandles i oppslagsverk. Jeg ser det som viktig å gi ordene en begrepshistorie, slik at dagens lesere også får en kontekst rundt begrepene.
Mvh Marte Ericsson Ryste, Store norske leksikon
Godt å høre, Marte – da er vi altså enige. Man kan ikke gjemme bort ord, men heller forklare dem skikkelig.
Må det være meg tillatt å foreslå at dere kopierer Norsk Wikipedias artikkel, redigerer den slik dere måtte ønske – og dermed reduserer dere tiden dere trenger. Wikipedia er, som kjent, helt frigitt…
Så bra. Vi har lagt ut en kortversjon nå, så ikke folk tror ordet er fjernet for godt. Når det gjelder en utvidet artikkel så vil det være fagansvarlig som ser på dette videre hos oss, i samarbeid med eventuelle andre fagpersoner.
Som et redigert leksikon fungerer Store norske etter litt andre prinsipper enn Wikipedia. Våre artikler skal være signerte, og skal godkjennes av fagansvarlig på de ulike fagområdene. Vi som er redaktører sitter ikke med særegen kompetanse på alle områdene der vi jobber, derfor kopierer vi ikke inn tekst direkte fra andre kilder, selv om artiklene ser gode ut.
Vi satser på en utvidet artikkel om ikke så lang tid, så får vi se om den vil skille seg mye fra teksten på wikipedia. Da får i alle fall leserne på nett flere uavhengige kilder å støtte seg på;)
Men – hva gjør vi da med Mark Twain? Kan jeg få være så snill å fortsette lese ham i originaltekst, please?
Jeg klarer heller ikke å bytte ut «Snehvit og de syv dvergene» med «Snehvit og de syv vertikalt begrensede gruvemedarbeiderne».
Det skrevne består, det talte forgår.
Aller først; jeg er helt enig i at vi ikke skal gjemme bort eller fjerne ord bare fordi de er ubehagelige eller oppleves som støtende. Meninger i ord og begreper endrer seg i takt med tiden. Ola Ødegaard, leder for stiftelsen Rettferd for taperne, ble i sin oppvekst stemplet som evneveik av noen skolepedagoger, en betegnelse som tok han ut av den norske skole og plasserte han, og mange med han, på norske spesialskoler. Evneveik eller dum var nokså allment godkjente begreper på den tida, akkurat som mongolid eller tilbakestående. Jeg har en fantastisk bok – «Det seksuelle spørsmaal» som min mor hadde som eneste opplysningsbok om kropp, seksualitet, ekteskap mm, og med seg i sin oppvekst. Boka er skrevet av Dr. E. Møinichen ved Midtstuen Sanatorium Holmenkollen i 1931. Jeg bruker boka innimellom når jeg skal holde taler i brylluper eller andre overgangsritualer, fordi den alltid får folk til å le. Følgende er å lese i kapittelet om «Kjønssygdommens forebyggelse»: «La os med en gang slaa fast, at den eneste paalidelige vei til at sikre sig mot kjønssygdommer, det er at undgaa enhver kjønslig omgang med løsagtige kvinder.» Eller fra kapittelet «Abnorm kjønsdrift»: «Likesom der fødes mennesker som er født med legemlige misdannelser, saa kan der ogsaa gives psykiske eller sjælelige misdannelser. Naar dette træffer kjønslivet, vil det vise sig ved at kjønsdriften hos disse mennesker ikke ytrer sig normalt. Den kan være saa altfor sterkt utviklet eller motsat, næsten ikke være tilstede. Eller driften kan f. eks. ikke være rettet mot det andet kjøn, men mot det samme kjøn (homoseksuel).»
I et historisk perspektiv sier selvsagt disse begrepene og tekstene en hel del om nåtida. Om de endringene som har tatt sted fra da og til nå. Heldigvis. De er derfor viktige å inkludere i oppslagsverk – slik at vi kan minnes om de og hvilken tid de kommer fra.
Dernest, da jeg (ja det var meg! Forøvrig svært fornøyd med å bli betegnet som både svært oppegående og ung (merk at jeg ignorerer vanligvis)) kommenterte sist uke på Twitter at jeg var sjokkert over eget fag da jeg helt tilfeldig ramlet over ‘neger’ på jakt etter ‘klan’ (en interessant parallell forøvrig i ledelseslitteraturen) hos SNL. Jeg reagerte fordi artiklen som begynte «Neger, betegnelse for den meget uensartede befolkningen» var formulert på en måte som fremstilte begrepet som det var et alment dagligdags og gyldig begrep – altså det var formulert som en betegnelse på et folk i vår samtid. Forklaringen av neger var gitt i presens, og det funker bare ikke fordi det kan oppleves som å være gyldig i dag. Begrepet blir ikke satt i en større historisk kontekst – i en etymologisk ramme – svært uheldig i et oppslagsverk, fordi det kan oppleves som at det fremdeles har gyldighet. De færreste i dag (det er iallefall liten aksept i dagens samfunn) omtaler folk som negre. (At mine kompisvenner fra Gambia tiltaler hverandre som nettopp dette er en helt annen greie). Miin farmor kalte alltid min Filippinske stefar som svartingen – helt til hun døde nesten hundre år gammel. Vi gadd aldri å bry oss så veldig om det, men de fleste av oss hadde opplevd dette som et skjellsord i dag (samme som pakkis, som forørvig heller ikke er omtalt i noen av de nevnte oppslagsverkene). Store Norske har endret presens til fortid – «betegnelse brukt om». Det er bra – og dette bør også korrigeres i Wikipedia mener jeg.
Forøvrig betyr det ikke at det er greit at unger i dag skal synge om Hottentotter eller King Kong Kinamann selv om gamle barnesanger er norsk historie.
En maurer er ikke en neger eller en svart mann. Det var og er en person fra Mauretania. Betegnelsen blir særlig brukt om muslimer som kom til Den iberiske halvøy etter år 711.
En nabojente på 13 hørte meg si at noen var jøde (jeg kommenterte charlie hebdo-massakren på nyhetene) og mente alle burde slutte å si både jøde og neger. Hun hadde hørt ordet jøde som skjellsord på skolen og feilsluttet da at hvis et ord var brukt nedsettende så skulle det straks forbys. Juba juba.