I Engadget fant jeg dette pianoet, som virker som en morsom løsning dersom man skulle ha et gammelt piano av dette slaget stående hjemme.
Nå har jeg tilfeldigvis det – et gammelt (1896) Knabe-piano i rosentre jeg kjøpte i Boston for en slikk og ingenting for 17 år siden. Det har kostet en liten formue i flyttekostnader opp gjennom årene. Ikke spiller vi så ofte på det heller, men hele familien liker det godt likevel og vil gjerne ha det i stuen.
La meg se, det burde være plass til i alle fall en 24-tommer i midtfeltet….og dette burde jo være det perfekte medium for å lære seg å spille, bare man finner et eller annet pianolærerprogram….
Hm, det papirløse piano. Enda en uventet effekt av flate skjermer.