Kinarefleksjoner

Dette er min femte tur til Kina, så jeg begynner å bli mer komfortabel med landet og litt mer kunnskapsrik hva gjelder priser, avstander, matretter og etikkette. Noen refleksjoner:

  • I dag er det "Lærernes dag" i Kina, så jeg fikk blomster av studentene. I går ble jeg kjørt hjem av en av studentene. Trafikken i Beijing er verre enn de fleste andre steder, og i et meget tettpakket kryss tilbød jeg meg å hoppe ut og gå resten av veien – det var bare 5 minutter – så han ikke skulle behøve å ta en tidkrevende omvei. Men (gjennom tolk) repliserte han at han var svært opptatt av at lærere skulle vises respekt, så derfor ville han kjøre meg helt til døren. Min "co-teacher" fortalte at han hadde fått mer enn 10 SMS’er fra sine studenter i Shanghai som gratulerte ham med "Teacher’s Day". Dette er noe vi godt kan innføre i Norge, synes nå jeg….
  • Kineserne kan dette med å sykle. I stedet for å pese avgårde til jobben med Spandex og hjelm og masse gir, sitter de oppreist i vanlige klær og tråkker langsomt og sivilisert og med dødsforakt mellom biler og motorsykler. Det hjelper med tradisjoner og at Beijing er paddeflat, men allikevel skulle jeg gjerne sett flere syklister med dress og tradisjon i Norge. Mulig at regnvær og sneslaps setter en naturlig stopper, men allikevel – sykling er transport, ikke trening.
  • Sjømat er bra og billig i Beijing, trass i distansen fra havet. Markedsøkonomien virker.
  • Det er betydelig lettere å prute når man har vært her noen ganger – det virker som om selgerne ser det – og dessuten er det smart å handle kjapt like før stengetid, for da kommer de sanne prisene ut. Effektivt.
  • Kinesisk kaffe er ikke verd prisen. Ikke noen pris, faktisk. Her nede drikker jeg kaffe med sukker for å få den ned. Huff.
  • Luften i Beijing er bedre enn på lenge, man får ikke lenger instant-hodepine idet man kommer av flyet. Det betyr ikke at den er bra (solen går ned i en gul dis) men byen er levelig.
  • Kinesisk TV handler stort sett om politiske ledere som har holdt taler eller møter, hvor man bestemmer seg for å gjøre noe med viktige saker. Akkurat hva man skal gjøre er litt uklart. Forskjellen til norsk TV er at her mangler man masete programledere og politikerne får lov til å snakke lenge, men informasjonsinnholdet er omtrent det samme.

3 thoughts on “Kinarefleksjoner

  1. Fint at du tydeligvis ikke har kastet bort mye tid på TV-titting under Kina-besøket. Det er en myte at kinesisk TV er bare lange taler fra partipamper. Folk flest kinesere flest zapper slikt vekk, og det sendes utelukkende av kanalene for å innynde seg oppover. Muligens har du bare sett på det engelskspråklige mikrofonstativet CCTV9?
    Ytterst få kanaler sender politiske sendinger. Nyhetene på CCTV1 kan til tider bære preg av endel taler fra Beijing. Det er en langt større andel av norsk TV som er omhandler politikk.
    TV-tilbudet i Kina består over 50% av historiske drama (/såpe)serier fra tidligere dynastier! (Spesielt Qīng og Táng-dynastiene er spesielt populære). Om ikke annet nedfeller seeinga av alle Qīng-dramaene seg i en interesse og kunnskap om eget lands historie som langt overstiger kunnskapene om tilsvarende i vestlige land.
    Interessant kulturell observasjon er hvorfor nesten all fjernsynssåpe er fra nåtiden i Vesten mens den er lagt til gloriøs fortid i Kina?
    Og kaffen:
    Det er ikke uten grunn av Starbucks har hatt et gjennombrudd i det kinesiske markedet.

  2. Du har helt rett, det er selvfølgelig CCTV9 jeg har sett på, jeg skjønner jo ikke noen av de kinesiske språkene! Ikke desto mindre tror jeg at man kan lese noe ut av disse sendingene, men det blir litt som de gamle Kremlinologene som så på, og overtolket, offisielle nyhetssendinger fra Sovjetunionen.
    Om Starbucks har hatt gjennombrudd pga kaffens kvalitet eller merkevarestyrken skal være usagt, men det er deilig å komme innom en Starbucks engang iblant for å få seg en ordentlig kaffe.
    Kinesisk mat derimot, er stort sett utmerket, hvis man går på en restaurant og ikke spiser på universitetskantiner og lignende, mer offisielle steder.

  3. Hei Espen – ang sykling: Det er ikke lett å sykle med dress når man skal forsere 100 høydemetre til eller fra jobb. Sykler man flatt går det fint, men i høyden ikke. Og som du nevner – været gjør også sitt. Men du trenger altså ikke dra lenger enn til Kjøbenhavn for å se en annen sykkelkultur – der er det også mye flatere.
    Hilsen syklist med dødsforakt og terrengdekk…

Kommentarer er stengt.