Den nordiske modellen på Vestlandet

Jon Hustad har en glimrende analyse av "den nordiske modellen" i Dag og Tid (via den stadig like uunnværlige tjenesten Depesjer). Norge er sært i den forstand at samtidig som alle snakker om kunnskapsøkonomien og hvordan fremtiden ligger i den – og samtidig er det ikke noe land hvor kunnskap betales så (relativt) dårlig som her.

De som tjener penger er "Dei som er lite produktive, altså trygdeproletariatet, produktive industriarbeidarar og ikkje minst: dei som lever av avkasting av kapital." Kunnskapsbasert virksomhet som forskning, utvikling, og kultur glimrer med sitt fravær….

Særlig ille har situasjonen vært for undervisningspersonell i sekundærutdanning:

Av dei lærarane som vart tilsette på gymnasa i byrjinga av 1970-åra, hadde over 70 prosent hovudfag. I 1970-åra fekk allmenn­fagleg vidaregåande òg samfunnsfagleg line i tillegg til real- og språkline. Frå slutten av 1980-åra har tala på nye lærarar med hovudfag lege på drygt 20 prosent. Dei fleste med hovudfag har samfunnsfagleg hovudfag (den billegaste utdaninga for det offentlege å finansiera). I røynda har det knapt vorte rekruttert realistar med hovudfag dei seinaste 25 åra. No har ein lektor ei lægre livsløn enn ein person med treårig vidaregåande utdaning. I dag er det få som talar om den høge kvaliteten ved Volda vidaregåande.

Noen få kunnskapsorienterte grupper skiller seg ut: Finans, ledelse (Hydro-opsjonene igjen), og flere kommer til å bryte ut – som Hustad sier, den nordiske modellen bryter sammen på grunn av den nordiske modellen. Lønnsutviklingen er i ferd med å snu for en rekke kunnskapsgrupper. Og som Hustad sier:

Det er nok òg slik at dersom stendig fleire får ei god løn og stendig fleire verkeleg vert rike, slik utviklinga har vore dei siste åra, så kjem desse til å byrja å etterspørja kvalitetstenester det offentlege ikkje lenger gjev.

Skal ein som er godt betalt eller har mykje kapital, tryggja at borna hamnar i den same klassa som han sjølv, vil nok vedkomande at avkjømet skal gå på skular med godt utdana lærekrefter. Held den noverande løns­utviklinga i den offentlege skulen fram, ja, så seier det seg langt på veg sjølv at private alternativ tvingar seg fram.

Om dette er en ønsket utvikling eller ikke, har lite med saken å gjøre. Den kommer. Personlig synes jeg det er på tide. 

One thought on “Den nordiske modellen på Vestlandet

  1. Takket være ny globaliserende teknologi vil mange norske elever i den offentlige skolen (som nå blir en offentlig friskole) fra nå av få undervisning av faglig og pedagogisk svært sterke lærere – til en pris som ligger noe _under_ den som defineres gjennom dagens lærerlønnsnivå i Norge.

Kommentarer er stengt.