Klimakvoter forklart

Mihoe med parykkMihoe kommer med en forklaring på klimakvoter jeg har sans for:

Klimakvoter. Jeg skjønner ikke hva slags vare det egentlig er. Siden jeg er smart nok til å skjønne at du ikke kan kjøpe en annen temperatur i landet du lever i – vel så er den eneste logiske forklaringen på dette at vi kjøper opp en haug med kinesere eller indere. Eventuelt kan vi kjøpe et helt land som vi ikke vet noe om feks Tchad. Vi betaler dem slik at vi er sikre på at de aldri skal få lov til å kjøre bil eller få innlagt strøm og vann. Hvis vi kjøper 500 millioner kinesere (noe vi selvsagt har råd til) vil de aldri oppleve kapitalismens gleder og vi aldri nøkternhetens kjedsommelighet. Et ankepunkt mot all denne kjøpingen er jo at dette vil medføre en innsprøyting av store pengesummer som folk sikkert har lyst til å bruke på noe. Det er derfor viktig at vi kun kjøper disse kvotene av land som har slike korrupte overhoder at de brenner av alle millionene på fine parader med folk utkledd i morsomme klær.

Det er sikkert masse motargumenter her. Jeg kommer bare ikke på dem akkurat nå.

Oppdatering 20. mai: Min gode kollega Arne Jon Isachsen sier omtrent det samme i sitt månedsbrev (PDF) og i Aftenposten.

3 thoughts on “Klimakvoter forklart

  1. «Vi betaler dem slik at vi er sikre på at de aldri skal få lov til å kjøre bil eller få innlagt strøm og vann.»
    Dette er direkte feil. La meg kort få forklare situasjonen med karbonkreditter i fattige land: Vi betaler dem så de skal slutte å bære og brenne ved, og at de skal få seg varmt vann og rent vann. Dette er faktisk reinspikka kvinnekamp! Norge vil jo helst bygge noen vannkraftverk, det er jo mere macho, men det er faktisk mere lønnsomt rent finansielt å levere rent vann enn strøm… Det minst lønnsomme er jo rensing av gasskraftverk…
    Man erstatter rett og slett mere CO2 når man slutter å brenne ved, som faktisk er det halve jordens befolkning fremdeles må gjøre.
    Ikke det, en amerikaner slipper jo ut 30 ganger mer enn en afrikaner, men kan man unngå å brenne ned de trærne som står igjen er mye gjort. Jens vil kjøpe karbonkreditter i Kina og Indonesia. Fint, men det han bør fokusere på er å kjøpe av de fattigste i verden uansett hvor enn de befinner seg (men sannsynligvis i Afrika). Her er den humanitær, gratis sideeffekt som faktisk kan redde liv og forbedre livskvalitet.
    Info: Bare 5% av karbonpengene («CDM») tilfaller Afrika – og Sør-Afrika får halvparten av dette igjen.
    Karbonalliansen for Afrika
    Jon Bøhmer
    Karbonalliansen for Afrika er en gruppe bestående av bl.a. Vertias, Greenpeace, Naturvernforbundet samt selskaper som Energy Africa (Dyrking av jatropha biodiesel i Kenya) og Kyoto Energy (som utvikler robuste solvarme systemer for rensing og varming av vann, generering av elektrisitet, pumping osv.)
    Karbonalliansen ble etablert i februar 07 og jobber for å få myndigheter og selskaper til å kjøpe forward kontrakter på nye karbonprosjekter i verdens fattigste land.

Kommentarer er stengt.