Vanskelig å være uenig

Aslak Nore har hatt et studieopphold i USA og kommer tilbake full av entusiasme for amerikansk "litterær journalistikk", i den grad at han skriver en 10-punktskronikk. Ikke et særlig litterært format, men man få i alle fall sagt ting kort og presist og kan legge til flere detaljer andre steder.

Jeg er så enig, så enig i at vi trenger lange og spenstige artikler i norsk journalistikk, men hvor skal de publiseres? Finnes det noe norsk magasin som ville publisert Tracy Kidder’s artikler om debuggingen av datamaskinen Eagle hos Data General, som siden ble utvidet til klassikeren The Soul of a New Machine? Eller Neal Stephensons glimrende Mother Earth, Mother Board (243.783 tegn inkludert mellomrom – en kronikk i Aftenposten har max. 7000 tegn)?

En annen sak er at det å skrive denslags er noe man ikke kan lære seg til i et klasserom – det krever mange forsøk og gode inspirasjonskilder. Som en av kommentatorene sier: Denne typen skriving er for ensomme ørner.

Men for all del, ja til mer spenstige artikler – og så gjenstår det bare å se om det kommer noe med flukt over fra Aslak Nore fremover.

3 thoughts on “Vanskelig å være uenig

  1. Aspiranter kan f.eks. begynne med å studere Steve Silbermans tekster (http://www.levity.com/digaland/). Hans siste sak om bakterieinfiserte soldater i Irak er intet annet enn eksemplarisk, selv om han skriver mer journalistisk enn litterært. Det er kanskje ikke virkemidlene det står på, men kunnskapsnivået og viljen til å grave seg dypt inn i et sakskompleks?

  2. Mother Earth Mother Board er interessant, absolutt. Men du må vel også vera einig i at den kunne ha vore redigert ned til kronikk-lengde og likevel vore interessant. Det hadde sjølvsagt vorte ein annan artikkel.

  3. Jeg leste dette innlegget og Aslaks kronikk med stor interesse.
    Selv er jeg en ivrig tilhenger av lange omfattende artikler, både som skribent og som leser.
    Utfordringen er å få dette til i en komersiell setting. Desverre er det slik i dag (håper pendelen snart svinger) at det ofte er de korte som gir størst uttelling i nettavisene.
    «Alle» sier de vil ha lange og dyptgående saker, men det er mindretallet som faktisk leser de og en sak laget på fem minutter blir gjerne dagens mest leste sak den dagen man legger ut sin lengre omfattende gjennomarbeidede artikkel. Det er urettferdig overfor både skribenten og leserne, men slik er det.
    Noen hederlige unntak er det heldigvis. i digi.no har vi hatt stor suksess med litt lengre billedserier hvor vi forklarer hvordan ting fungerer. Da kjører vi bilder og forklarende tekst. Vi kjørte for eksempel en slik om datamaskinene i et moderne passasjerfly og en om hvordan internett faktisk fungerer. Responsen på disse sakene har utelukkende vært positive.
    Å skrive slike lange omfattende saker er kjempegøy, men desverre består hverdagen av flest hverdager.
    Etter å ha lest dette innlegget, kjøpte jeg februarutgaven av the New Yorker. Der var det blant annet en lang artikkel om spionasjeskandalen i HP. Den var mer grundig og mer informativt enn noe av det andre jeg har lest om saken, selv om jeg både har lest og skrevet endel om den selv.
    Allikevel fikk artikkelen (og resten av bladet) meg til å tvile litt. Er det potensialet for noen som satser på slike lange artikler? Å gjøre det litt innimellom klarer man, for da gjør man det på personlig initiativ og fordi man rett og slett har veldig lyst. Det er litt verre å få det til å gå rundt økonomisk i en systematisert form, ihvertfall på nettet. Ihvertfall foreløpig.
    I dag er det stort sett eldre mennesker som sitter på pengesekken og de har fortsatt en forkjærlighet for avisene. Etterhvert som flere av annonsekronene flyttes over på nettet, der de hører hjemme, blir det imidlertid mulig å finansiere mer offensive journalistiske satsninger også i nettavisene.
    Utfordringene da blir å finne en modell for å få de lange og omfattende artiklene til å bli kommersielt lønnsomme. Klarer man det vil det bli flere av dem, for på nettet har man ikke samme problem med hvor lange sakene er. Den eneste utfordringen der er å få det til bli økonomisk lønnsomt.
    Innspill på hvordan det kan gjøres, mottas med både entusiasme og takk.
    Mvh
    Anders Brenna

Kommentarer er stengt.