Konkurransetilsynet har analysert boksalget og funnet at virkningene av at en større andel bøker har friere (og dermed, lavere) priser er omtrent som man kunne forvente: Det selges flere bøker, billigere, uten at det går ut over bredden. Pussig nok ser det ut til at man kan selge bøker akkurat som alle andre varer, og at de økonomiske sammenhenger som finnes i de fleste forbrukermarkeder finnes også i bokmarkedet. (Se forøvrig mitt skriv til NFFO, nå utgitt i konferansehefte fra foreningen.)
Jeg tror imidlertid ikke dette vil få noen til å endre mening. Det er gjerne slik at hvis det er avvik mellom kart og terreng, er det terrenget som gjelder. Hvis man er av en annen mening, gjelder det å holde øynene stivt på kartet og hevde at terrenget er galt observert eller at man ser på galt terreng. Akkja.
(Via Vox Populi).
Tversover 
Bjørn Smith-Simonsens kommentar er ellers en klassiker i den norske debattradisjonen: «Jeg har ikke lest boka, men uttaler meg gjerne om den». At bransjeomleggingen kan ha hatt andre interessante ringvirkninger, viser tallene som presenteres i http://plinius.wordpress.com/2006/06/25/sk-2606/ . Konklusjonen i postingen sier mye om forskjellen mellom bibliotekvesenet og bokbransjen ellers: endringer tas som utfordringer, ikke som påskudd for å be om strengere reguleringer…
Det er opplagt at rapporten fra Konkurransetilsynet var hjerteskjærende lesning på Sehestedsplass. Her har man i årevis proklamert en kulturell svartedød om man lempet på fastprisavtalen. Og så skjer ikke noe av det en nesten samlet bokbransje har skremt oss med. Ikke rart Bjørn Smith-Simonsen må ta frem all den arroganse han evner.
Dessverre har den sittende regjering en stor motvilje mot Konkurransetilsynets anbefalinger, så jeg er ikke overbevist om at forlagene klarer å grine seg til en omkamp.
Ellers har jeg med stor interesse lest ditt skriv til NFFO. Meget bra og bør være en kilde til ny kunnskap for en forening som bør se fordelene av fastprisavtalens fall.