Still going stronger than ever

Nettopp tilbake fra et foredrag fra Ekeberg Rotary, som er en Rotary-forening av den gamle sorten – ingen kvinnelige medlemmer tillatt, og jeg tror jeg var den yngste, i hvert fall en av de yngste, i forsamlingen, som var dominert av folk i 50- og 60-årene.

Jeg kom litt tidlig, rigget opp mitt utstyr, fikk meg noen smørbrød, og så etterhvert folk ankomme. Da rommet var nesten fullt, hørtes en applaus – det var en av foreningens mer solide medlemmer som returnerte etter et sykehusopphold. Denne karen gikk med krykker, men var iført ulastelig dress med lommetørkle i brystlommen og minnet ikke så lite om Gudfaren i Marlon Brandos skikkelse.

Han satte seg tilfeldigvis ved mitt bord, begynte deretter å fortelle om sitt sykehusopphold, at han hadde 30 år uten å gå glipp av et møte (det siste sykehusoppholdet ikke medregnet), fortalte om noen aksjehandler han holdt på med, spurte meg om jeg var interessert i nanoteknologi, siden han hadde vært en tur på MIT i fjor for å høre om dette og vurdere noen investeringer, hørte at jeg skulle snakke om Internett og begynte å diskutere hva som skulle til for at norske bedrifters skulle gjøre det bra der. I løpet av lunsjen nevnte han at han (i motsetning til de fleste i denne klubben) var for kvinnelige medlemmer i Rotary, fnyste irritert da noen snakket om pensjonsalder, nevnte at han satt i styret i Nationen og hadde vært innom noen diskusjonsgrupper for Internett der (mest for å diskutere historie og være med i rovdyr-debatten), men ikke brukte Internett noe særlig (men han hadde en hjemmeside som han ikke kommet helt igang med), at norske firma generelt var altfor lite flinke til å ha en bevisst mediestrategi – ta Jotun for eksempel, der kommer det kommer jo bare noe i avisene når noe går galt, positive nyheter kommer bare i Sandefjords blad. Under foredraget mitt og etterpå hadde han en rekke spørsmål – hvordan setter jeg opp jeg opp en slik blogg, sa du? – og i diskusjonen etterpå nevnte han at han nettopp hadde kommet ut med en bok (et doktorgradsarbeid, faktisk) og godt kunne tenke seg å ha en dialog med eventuelle lesere over Internett. Til bursdagpresang ønsket han seg en time av barnebarnas tid foran PCen, så han kunne få litt fart på sin Internett-aktivitet – for barna hans kunne ikke hjelpe ham med det.

Hvis du ikke har gjettet det allerede, så heter han altså Alf R. Bjercke – og er 85 år gammel.

2 tanker på “Still going stronger than ever

  1. Artig historie. Naboen min, ei dame paa 82 aar vert ho i mars, skaffa seg pc etter at ho var 80 aar. Ho har 15 nieser og nevoear og masse venner og slektningar i Finland, Danmark, Irland og USA. Ho skannar inn gamle brev og sender via epost, eg har hjelpt henne til aa faa seg ein blogg utan at eg trur ho brukar den, men no brukar ho skype flittig mellom USA og Noreg. Dessutan er ho flittig brukar av epost og nettbank. Andre eg har snakka med synes dei er for gamle til aa laere seg internett naar dei har passert foerti.

  2. Jeg hadde en gammel grandgrandtante som dro til USA for første gang som 80-åring. Alene. Uten å kunne engelsk.
    Det gikk utmerket. Hun bare stilte seg opp på et bord på flyplassen og ropte ut «er det noen som skjønner norsk her?» En svensk forretningsmann meldte seg, og fikk henne gjennom passkontroll og det hele.

Det er stengt for kommentarer.