Jeg leser ikke VG – her representert ved redaktør Bernt Olufsen – det er en søpleavis fra ende til annen, uten noen positive kvaliteter. Nå har de sunket til et nytt lavmål, ved å omtale kreftforskeren som hadde jukset med data med navn og bilde på forsiden. Dagbladet nøyer seg med navn på forsiden og bilde inne i avisen, som om det gjør noen forskjell. Og inntil nylig mente jeg den avisen hadde enkelte positive sider, men de må være ganske store for å motveie denslags.
Gudene skal vite at jeg misliker akademisk juks – men det er faktisk noe som heter uskyldig inntil det motsatte er bevist. Saken fortjener stor oppmerksomhet, men å sette navn på ikke bare hovedpersonen, men også enkelte av hans familiemedlemmer, kan ikke føre til noe godt. Bortsett fra å øke VG og Dagbladets salgstall. Har man ikke lært noenting av Tore Tønne-saken og lignende?
På siden etter sin reportasje søker Dagbladet etter en "merkevaredirektør". De trenger en etiker.
Og VG trenger mørke solbriller for å slippe å se seg selv i speilet om morgenen.
Tversover 
A propos forskerfusksakene
som har gjort runden i massemediene den siste tiden har Nicholas Wade en meget god kommentar New York Times. Han…
Nå kan de jo kanskje argumentere med at «katten er sluppet ut av sekken» uansett, men selv forskning.no presterer å bruke fullt navn og bilde.
Jeg synes det er en meget tynn unnskyldning – forskning.no er ikke lest av så mange, VG og Dagbladets forside er en gapestokk.
Sett at en journalist forfalsker en nyhet – kommer vedkommende da med navn og bilde?
Særlig gitt at overordnede sier at de ikke forstår hvorfor vedkommende har gjort dette, og omtaler det som en «personlig tragedie», så burde man holde seg litegrann i skinnet. Men det tror jeg ikke VG og Dagbladet klarer.
Og jeg synes ikke de andre avisene, som nå føler seg frie til å henge ut i samme stil, er så mye bedre. Ære være Aftenposten i denne sammenhengen, som ikke publiserer navn (selv om et søk på navnet bringer opp en av deres artikler i Sesam.no).