5 tanker på “Friedman på norsk

  1. Hei Espen,
    Jeg er forlagssjef i Valentia, og må bare uttrykke at jeg er imponert over hvor raskt du oppdaterer bloggen din. Skulle nesten tro du hadde en PDA på lur på årskonferansen i dag.
    Lykke til videre,
    Bjørnar

  2. Går ut frå at du har fått med deg Bjørn Gabrielsens grisebanking av boka i DN? Kunne vore artig å høyra kva du meiner, du var jo like positiv som Gabrielsen er negativ. Litt pussig at dette står i DN då…

  3. Svein: Har ikke sett Bjørn Gabrielsens vurdering, skal se etter. Dette er helt klart en bok som er bedre på orginalspråket, ikke for at det er noe galt med den norske varianten i seg, men argumentasjon og eksempler er svært amerikanske. Og det er selvfølgelig mye å utsette på boka, men den har mange og gode og konkrete eksempler (selv om mange av dem er velkjent, er de skrevet om på en frisk måte), drøfting av både de gode og vanskelige sidene med globalisering, og en meget god forståelse av motstanden. Og da får man tåle litt mye namedropping, selvsentrering og ordrikhet. Den treffer i alle fall publikum. Og en som argumenterer for investeringer i utdanning får min støtte….

  4. Glimrende kritikk! Og helt riktig, men husk at Friedmans metaforstabler faktisk fungerer ganske bra hvis fremført i høyt tempo uten at man er altfor litteraturkritisk….
    Legg merke til at Taibbi ikke gidder å gå inn på Friedmans hovedargumentasjon: At globalisering nå er individuell mens den før var politisk og vesentlig vedgikk storbedrifter, at man selv for små bedrifter og enkeltmannsforetak på tenke globalt, og at vi bør slutte å diskutere om vi skal ha globalisering og heller snakke om hvordan den skal gjennomføres.
    Selv om jeg synes Taibbis kritikk er morsom og riktig, så bør man kanskje ha i bakhodet at Friedman har enorm innflytelse, og takke noen og hver for det er han og ikke f.eks. noen av tilhengerne til George Bush som har den innflytelsen. Friedman har reist rundt i verden, og har møtt folk, og han forstår at USA ikke kan isolere seg og heller ikke kan pålegge verden å rette seg etter interne amerikanske interesser. I den amerikanske debatten er han til venstre for sentrum. Det er det nokså vanskelig for mange i Europa å forstå, og avfeiing av ham gjør det vanskelig å starte en dialog med den siden av USA som er interessert i resten av verden.

Det er stengt for kommentarer.