Politikerprivilegier

Kollega Tor Bang har skrevet en glimrende kronikk i Aftenposten om årsaker til politikerforakt, og hvordan endel politikeres fordelsbehandling av seg selv kan føre til en situasjon hvor folk blir oppgitt og stemmer på den minst dårlige polikeren. Han har samlet en rekke eksempler, selv om det skal litt til å komme opp mot Brustad og Solheims køhopp med spagat eller Fremskrittspartiets lille reptilfond.

Temaet er alvorlig – personlig synes jeg heller vi får betale politikerne skikkelig, og så får de bruke pengene sine som de vil. Mystiske ekstratillegg virker alltid suspekt. Men det er bekymringsverdig at litt for mange politikere virker litt for underkvalifisert, enten det nå er utdannelse eller arbeidserfaring.

1 tanke på “Politikerprivilegier

  1. Tja, kronikken tar opp viktig poeng, men synes ikke at politikere i kraft av sine Embede, enten på Stortinget eller i Regjering har ekstra tillegg i seg selv er gale. De er heller ikke så mystiske.
    Det burde jo vært ganske opplagt at Statsråder har behov for kjøretøy, spesielt med tanke på sikkerhet. Her er det mer media, og norsk «vulgær kommunitarisme» som skaper politikerforakt, enn politikere.
    Poenget til Bang som er bra, er dobbeltmoralen til de rødgrønne, eksempelvis kjøpe seg forbi maksprisen i barnehager (for øvrig et usedvanlig tullete vedtak, lik alle andre vedtak som prøver å oppheve sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel) Problemet er jo ikke at SMK har ordninger for sine statsråder, det skandaløse er vel egentlig at de ikke hadde dette fra før.
    Det skandaløse er at regjeringen vedtar en politikk som gjør det ulovlig for andre, «folk flest» om du vil, å benytte seg av egen betalingsevne, f.eks betale dyrere for plass.
    Eller når de (rødgrønne) benytter seg av private tilbud selv jf Gro, samtidig som de nekter «folk flest» å gjøre det samme. Det burde i grunnen skape «sosialistforakt» mer enn politikerforakt.
    Når det gjelder ditt siste poeng med kvalifikasjonene (eller mangel på sådan) til politikere er noget mangelfull, så kan jeg være hjertens enig. Det ironiske med ditt siste utsagn er like fullt følgende: Kronikken til Bang uttrykker en bekymring for at politikere ikke skal være så annerledes enn folket. Han sier det ikke direkte, men implisitt ligger det i denne type kritikk at vi må for all del ikke ha smartere politikere enn folk flest. Og hvis de skulle besitte et refleksjonsnivå og en innsikt som langt overgår «folk flest» (slik som f.eks Victor Norman) så må de for all del ikke vise dette frem. Jantelov er mye større problem enn politikerforakt. Og som det så klokelig heter, ethvert folk får akkurat de politikerne de fortjener (kanskje med unntak av Nord-korea).

Det er stengt for kommentarer.