I det vannglasset som kalles norsk presse foregår det for tiden en liten storm av en konkurranse mellom Memo (med innholdsfri webside) og Ny Tid (noe mer innhold, men ingen interaktivitet), blasse forsøk på nyhetsmagasiner med politisk utgangspunkt henholdsvis nokså langt ut til høyre (liberal versjon, ikke Frp) og langt ut til venstre (SV). Begge skal være utfordrende og dype, men har ikke drevet det stort lenger enn til å rote det til med PFU (Memo) eller skrive ting som kunne stått i Dagbladets magasin hvis det hadde vært mer plass mellom rødvins og livststilsreportasjene (Ny Tid). Aftenposten har idag en reportasje som viser at redaktørene er nokså like, tross alt.

Jeg har litt problemer med å se disse magasinene som krampetrekninger – dels har de ingen digital strategi, og det er der fremtiden ligger. Men en internett-basert strategi ligger tydeligvis ikke i kortene her.

Verre er det at det ikke skjer nok i Norge til at de begge har livets rett – og det er heller ikke nok lesere (utenom det segmentet begge bladene er i uten å ville være det, nemlig middelaldrende menn i posisjon) i Norge til å holde liv i begge bladene. Og da blir det vel Ny Tid som overlever, siden Memo har mindre penger.

Hvilket leder meg til å foreslå følgende: Hva med å slå dem sammen? Lag NyMemoTid, del bladet i to, trykk den ene halvparten opp ned, slik at det blir Memo på forsiden og Ny Tid på baksiden. Man trenger ikke fullt så mye stoff og kan dessuten spare en hel del kostnader. Leserne kan få to blader til prisen av en, kanskje med nok stoff (for nå er det slik at man ikke gidder kjøpe noen av dem.) Man mister riktignok midtsiden, men den kan man jo ha annenhver utgivelse.

Norge er et lite land, folkens….