Vampus oppfordrer til boikott av selskaper som har trukket sine annonser etter press fra endel kristenfundamentalistiske organisasjoner. Det er faktisk noe jeg ikke har noe problem med å støtte (og også jeg liker Cola Light). Skal i alle fall ringe 1880 i stedet for 1881, som jeg pleier å ringe, neste gang.

Problemet med denne typen aksjoner er at ekstremistene er få, men mener ting svært sterkt, mens de fleste av oss bare mener dette litt (og de fleste av oss ser ikke så mye på TV heller…) Dermed har ekstremister alltid en fordel.

Stephen Fry – som fikk en mengde sinte seer- og lytterbrev dengang han jobbet for BBC – lurte fælt på hvorfor denne ærverdige og presumptivt modige TV-kanal i det hele tatt gadd å ta seg tid til å lese disse brevene. Siden ingen fornuftig person tar TV alvorlig, burde jo brevene øyeblikkelig diskvalifiseres.

TV-programmer er forøvrig så like og så kjedelige fordi vi alle bryr oss, men bare litt. Som David Foster Wallace sier i sitt glitrende essay "E Pluribus Unum: Television and U.S. Fiction" om hvorfor TV er som det er: "People tend to be extremely similar in their vulgar and prurient and dumb interests and wildly different in their refined and aesthetic and noble interests."

Kanskje løsningen ligger i å pålegge TV-kanalene å generere en viss mengde protester i året, bare for å være sikker på at de faktisk driver kulturutvikling og ikke bare bysser oss stille i søvn?