Kollega Knut Boge har et aldeles glimrende innlegg i Aftenposten idag, der han påpeker de problemer mangelen på skikkelige stamveier skaper i Norge. Jeg har selv skrevet om dette, men Knut går lenger: Han trekker inn miljøproblemer, og legger årsaken i Norges merkelige og nokså lite demokratiske valgsystem, som gjør at veikroner fordeles etter hvor mange stemmer de kjøper. Mellompartiene befester sin posisjon ved å sørge for suboptimialiserte veiinvesteringer, i et forsøk på å hindre urbanisering og sentralisering.

Her er endelig et spørsmål man faktisk burde ha oppe til folkeavstemning, fordi vi aldri ville fått dette gjennom direkte på Stortinget, gitt at systemet gjenskaper seg selv. Skal vi ha en person, en stemme, eller overrepresentasjon av distriktene?