Michael Tamelander og Niklas Zetterling: D-Dagen: Den allierte invasjonen i Normandie 1944. spartacus 2004.

Denne fremstillingen av invasjonen i Normandie skiller seg lite i sak fra f.eks. Ambrose’s versjon (som dannet grunnlag for TV-serien Band of Brothers og filmen Saving Private Ryan, bortsett fra at den fremhever et faktum som historien (som naturlig nok skrives av seierherrene) har underslått, nemlig at den tyske krigsmakten viste seg kvalitativt bedre enn de allierte – som først og fremst seiret i kraft av sin tallmessige og materielle overtak. Tamelander og Zetterling tilskriver dette ledelsesstrukturen og den desentraliserte myndigheten i den tyske hæren, som på mange måter var mye mer moderne enn amerikanerne, engelskmennene, og særlig russerne. Amerikanerne og engelskmennene holdt seg i større grad til planen, mens tysk befal improviserte og tok initiativ fordi det ble forventet av dem. En annen faktor som gjorde invasjonen vanskelig for de allierte var at tyskerne hadde mye bedre stridsvogner og panservernvåpen. Av den grunn brukte de allierte i stedet artilleri og flyvåpen, og "bombarderte seg frem".

Jeg leste denne i norsk oversettelse, og den skjemmes av endel trykkfeil, særlig mot slutten. En vedvarende irritasjon med denne typen bøker er fraværet av detaljerte kart – antakelig er historikerne så inne i situasjon og geografi at de mener det meste fremgår av teksten. De kartene som følger med, er lite detaljerte og mangler stedsnavn og andre referanser som brukes i teksten.

Utover det, en nøktern, men relativt fyldig fremstilling av invasjonen.