Edge.org er en interessant webside – et møtested for folk i krysningspunktet vitenskap og filosofi – som hvert år spør en rekke kjente personer et enkelt, men viktig spørsmål. Årets spørsmål er "What is your dangerous idea?", og ble foreslått av Steven Pinker, som selv skriver om at identifiserbare grupper av mennesker kan ha forskjellige statisistiske distribusjoner av evner og innstilling, og at vi har vanskeligheter med å forholde oss til dette.
- Tor Nørretranders, som skriver om farer ved sosial ulikhet og det faktum at vi liker det. Dette er en tanke jeg først kom over i Robert Frank’s alt for lite leste Choosing the Right Pond. (Notat her hjemme: Knut Olav Åmås viser til noe av det samme med sin kommentar i Aftenposten idag, og man kan alltid grave opp Paul Fussel’s ubetalelige bok Class hvis man trenger litt moro.)
- Paul Bloom om at vi ikke har sjel – noe man vet stemmer men ikke helt kan ta inn over seg. En sjel er et kompleksitetskonstruksjon, ikke en enkeltenhet. Minner meg om den selvmordsassisterende legen Kevorkian: I rettsaken mot ham ville motpartens advokater finne ut om han mente han hjalp folk over til en bedre verden, så han ble spurt om hva som skjedde med deg etter at du dør. Hans svar: "Du råtner."
- Carolyn Porco tar opp den samme tråden og snakker om hvordan vitenskapen over tid kommer til å ta religionens plass, dvs. som en måte å fylle et liv med mening. Men vitenskapen mangler endel mekanismer religion har, som evne til helhetlig fremstilling, self-refleksjon og ikke minst ritualer…
- J. Craig Venter mener ny kunnskap om genetikk kan skape sosiale konflikter, i et ekko av Steven Pinker (hvis bok The Blank Slate burde ligge på nattbordet til minst halvparten av regjeringsmedlemmene)
- Terrence Sejnowski lurer på når Internett vil bli selvbevisst og begynne å oppføre seg som en helhetlig mekanisme.
- Dan Dennett lurer på hvordan vi skal forholde oss til kunnskapseksplosjonen – når det ikke er nok hoder til all kunnskapen som genereres.
Personlig tror jeg den farligste ideen ligger i sosial stratifiersing som et resultat av meritokrati – hvor skal en sosial underklasse hente sine ledere hvis alle lederemner øyeblikkelig rekrutteres ut av den via utdanning og meritokratisk avlønning? Man kan ikke akkurat gå tilbake til å undertrykke arbeidere slik at de får noe å kjempe for heller. Siden smarte foreldre får smarte barn, kan man over tid få en genetisk og sosialt virkelig underlegen "underklasse" – og det er en farlig tanke for alle, siden tidligere ideer om denslags mildt sagt ikke har hatt noen god innflytelse på verdenssamfunnet. Det spørsmålet må besvares, men ikke med fornektelse. Fornektelse vil føre til fremvekst av en populisme (på begge sider) som rett og slett kan være farlig.
…hmmm. Mye å tenke på på en vanlig onsdag morgen. Tid for å skrive noe annet enn blogg…
PS: Fjorårets spørsmål: "Hva tror du er sant men kan ikke bevise det?" er minst like interessant.
PSPS: Glemte en av de mest interessante, inntil Marginal Revolution minnet meg på den: Steve Strogatz‘ observasjon at matematiske bevis nå begynner å bli så kompliserte (de blir løst enten ved "brute force" simulering eller ved så lange bevis at det er vanskelig å kvalitetssikre dem). Resultatet er at det blir vanskeligere og vanskeligere å vite om vi virkelig vet noe….