IKT-Norge inviterte til påskefrokost på Litteraturhuset idag – Rigmor Aasrud legger frem “Digital agenda for Norge IKT – IKT for vekst og verdiskaping.”

Min refleksjon (etter møtet, notater nedenfor):

Mye bra i denne meldingen – naturligvis, må jeg nesten si – men det som først og fremst er nytt er at IT-bransjen nå snakker med politikerne (vel, i alle fall med Rigmor Aasrud, som det er mye godt å si om) og blir lyttet til. Jeg savnet større fokus på effektivisering av offentlig sektor – som Aasrud sa etterpå, vi trenger 120000 stillinger innen helse og omsorg fremover, tre hele årskull, og det finnes bare 70000 arbeidsledige i Norge. Min konklusjon er at offentlig administrasjon må krympes. Dette kan digital teknologi legge til rette for, men jeg savner konkrete målsettinger her. Men man har i alle fall begynt å snakke om det – og det kommer en melding om helse og IT fra Jonas Gahr Støre like over påsken. Forøvrig er det positivt at IT-bransjen ser ut til i stadig større grad å snakke med én stemme, noe Per Morten Hoff og IKT-Norge nok kan ta sin del av æren for (og som jeg etterlyste som et bransjetiltak i rapporten om norsk IT-bransje i fjor.)

Her er mine notater:

Rigmor Aasrud, fornyingsminister: Alle de andre landene i Skandinavia – og EU – har digitale agendaer. Denne agendaen er inspirert av disse agendaene, og Aasrud understreket at dette ikke er et budsjett men et strategidokument, som peker ut retning heller enn forplikter til handling. Politkerne ser til IT for produktivitetsvekst – en undersøkelse fra EU viser at 50% av produktivitietsveksten kan tilskrives IT og Internett. Gevinstene er store.

74000 ansatte i IKT-næringen i Norge, i følge Aasrud (jeg mener tallet er mye større) og verdiskapningen per ansatt er høyere enn de fleste bransjer Bransjen vokser med 8% mot 2.7% for andre bransjer i gjennomsnitt. Gjennomsnittskostnaden for en industriarbeider er 308 kroner (for en polakk er den 38,) altså 64% høyere enn gjennomsnittet i OECD.

Den industrielle revolusjonen tok lang tid – fra håndproduksjon i 2-årene til roboter. Siden 2006 har bruken av betalingskort økt med 50% til 1.5 mrd betalinger i året. Facebook og Twitter, strømmet musikk til 247m, smarttelefoner, etc. 77% av innrapportering går elektronisk. Det nye digitaliseringsprogrammet legger opp til at alt skal inn elektronisk.

Digitale skiller: 247 000 er ikke på nett i dag – skal halveres i løpet av 5 år. Det er et av de viktigste klasseskillene vi har nå – nettjenester er billigere, viktige informasjonskilder, må sørge for at dette endres. England har definert “digital inclusion” some en av “legacies” etter OL i London i fjor.

Bredbånd: Skal være ledende i Europa. Idag har 99.8 tilbud om 2Mbs, 99.7 4Mbs hvis vi regner med satelitt. 2/3 av husholdningene kan få 30Mbs. Bare 10% velger så raskt bredbånd – flertallet abonnerer på lavere hastigheter. Regjeringen holder fast på at bredbåndsutbyggingen skal være markedsdrevet, men skal bidra til lavest mulig kostnader ved utbygging av nettet. Går gjennom graveforskrifter – Vegvesenet la ut noe for riksveier, kommunene adopterte det, kanskje staten skal bestemme ikke fullt så dype grøfter overalt… Krav til bredbåndutbygging (98%) på noen av mobilnettblokkene som legges ut, minimum 2Mbs og utbygging på 5 år.

Områder med spesielt potensial for verdiskapning og innovasjon:

Næringsliv og handel. Målet er at næringslivet skal bli ledende på bruk av digitale forretningssystemer, også i nettskyen. Trenger nye og enklere betalingssløsninger. Øke bruken av eFaktura, ved å gjøre det lettere for småbedrifter. Kun 13% sender elektronisk faktura til Staten, her er det store innsparingsmuligheter. Forsøke å etablere løsninger mellom landene. Krav om elektronisk faktura i alle nye kontrakter med staten. Etablerer en politikk for skytjenester, som kan stimulere til flere etableringer.

Digitalt innhold. Ønsker at Norge skal bli et foregangsland i bruk og tilgjengelighet av digitalt innhold. Har nå bestemt at alle statlige etater skal legge ut de dataene som egner seg til bruk. 130 datasett ute, mange av dem store, flere på vei. Datahotell, og lisens for offentlige data. Konkurransen apps4norge i februar. Eksempler: NRK legger ut Nordlandsbanene etc. for viderebruk. Forskningsdata er et annet stort område som vi går gjennom, og vi går gjennom offentlighetsloven for å se på prising.

Grønn IT. (Måtte hoppe over denne foilen pga. tidsnød.)

Digital forvaltning. Norge skal ligge i front. Innen 2015 skal all post fra det offentlige til innbyggerne gå digitalt. Privatpersoner kan si nei, ikke bedrifter. Kjempeproblem: For få tar IT-utdanning, vi har 3000 studieplasser, men bare 1000 søkere. IKT-næringen er ikke flinke her – resten av næringslivet bruker PhD-stillinger i mye større grad.

Gjennomføring: Vanskelighetene ligger i prosessene – hvis vi ikke gjør noe med prosessene, ellers blir IT bare staffasje. 200 innspill på bloggen vår om forenklinger, nærings- og kommunalministeren jobber med det samme.

IKT-politiske prinsipper, 120 tiltakspunkter (Aasrud får dårlig tid på slutten.) Se regjeringen.no/digitalagenda

Reaksjoner fra panel:
Anita Krohn Traaseth, HP Norge: Bra pasjon, vi er på vei, men trenger flere politikere. Vi må jo ingenting i Norge, det brenner jo ikke under bena våre, så bra at man tar tak likevel. Digit har kartlagt mange flaskehalser. Endelig er digitalisering på politikernes agenda. Har tatt tak i fundamentet, digital kunnskap for alle, infrastruktur, skyen og deling av data. Dette er flaskehalser. Viktig ikke å se på dette som et IT-prosjekt – dette er ikke enkelt. 1 av 3 personer arbeider i offentlig sektor, de er fordelt på stat og kommunalt, dette er komplekst. Skulle ønsket mer fokus på det offentlige, 900 milliarder, mye penger og mye innsparing. Politikerne må bli like glade i å snakke om IT som fisk og gardsbruk… og bransjen må ikke begynne å krangle her.

Jan Grønbech, Google: Bra, dette er en nasjonal dugnad som kommer til å kreve mot. 93% av alle IT-patenter kommer i Silicon Valley, resten for det meste i Israel. Norge ikke ledende. Meldingen er litt “vi skal være nokså gode” – vi bør som bransje sette oss mye høyere mål, om å bli i særklasse gode. Norske forbrukere er heldigitale, men bedriftene henger etter. Vi trenger digitaliseringen av Norge skal bli vår neste månelanding, siden den andre ikke kom frem… Et lite eksempel: PC dyrt, Google Chromebook mye billigere – vi må jobbe smartere. Hvis man vil, er det lett å gi alle nett: Vi har nettet opp Kansas City – 50Mbs gratis, $70 i måneden gir 1 Gbps. 30% har gått for det. Ikke noe problem å gi gratis Wifi til Grønland, Holmlia etc. – det jevner ut ting. Vær forsiktig med lovgivning, siden teknologien endrer seg så fort.  La asylsøkere med ingeniørutdannelse jobbe med IT, ikke sitte på asylmottak. Og slipp dataene fri – Google Earth var et betalingsprodukt. Kartverket har “strukket seg så langt de kan” ved å slippe fri stedsnavn, her må regjeringen ta grep.

Gaute Enebakk, Creuna: Berømmer politikerne og byråkratene her, mye bra i programmet. Forsøk å få til noenting, ikke prøve å gjøre alt. Kortere og kortere tid fra oppfinnelse til at noe er allemannseie. Vi som innbyggere krever bedre tjenester, men de må være brukervennlige – og vi forlanger mer dialog, vi vil bli sett og hørt. Det har vært vanskelig tidligere, men med nye tjenester kan vi ha dialog med hver enkelt. Når Amazon klarer det. Hårete mål: Ta vekk 20% av alle henvendelser til det offentlige. Disse 20% er “hvor er min sak til behandling?” Hovrofr kan ikke det offentlige til enhver tid holde oss oppdatert. Løsningene finnes – se storting.no, der kan man se det. Kan ta tiår å endre på kompleksiteten i det offentlige – men la oss ikke vente på det, lag løsninger som skjuler byråkratiet. Så får man heller fikse det vanskelige i bakkant. Endel hindringer i veien for innovasjon: Når jeg tar inn en person til Norge er vedkommende skattepliktig fra dag en – i Sverige er det 180 dager før det skjer. En ting er skatten, men det er mye byråkrati. Må også gjøre noe med anbudene. Mye skal være ferdigtygget ved anbud, og konkurrerer på pris – endre fokus til effektmål, så kan vi konkurrere på innovasjon heller en ren pris.

Toril Nag, Lyse: Bra at man setter fokus på rollen som pådriver, så kan vi i bransjen være fotsoldatene. Infrastruktur er viktig – 300000 husstander har fiber fra Lyse og andre, og er villige til å betale for 100 og 400. Sverige har mer hårete mål, 90% skal ha 20Mbps symmetrisk innen 2020. Skytjenester kommer til å forandre bruken av nettet, mer balansert ut/inn trafikk fra heimen… Det er billigere å bygge kommunikasjonsinfrastruktur enn vei – men hvis man ikke gir føringer til kommunene heller enn å anbefale, så kommer ting til å gå for tregt. Mål hjelper, men kommunene må gå i takt. IKT-kompetanse viktig, kan ikke tvinge dem, jeg har fem barn og har ikke lykkes å få noen av dem til å bli ingeniører – men hva med lærerskolen. “Lær Kidsa kode” er bra, oppfordrer Aasrud til å bruke næringen for alt den er verdt.

Halvor Valla, Software Innovation: Liker meldingen, men er litt mer nyansert på innholdet. Glad for skytjenestene – det ligger et enormt potensial der. Teknologien finnes, men usikkerhet hos kjøper er et alvorlig hinder. Riktig å skape trygghet ved å jobbe med lovverk.Bra og konkret! Norge kan spille en rolle for skytjenester pga. ren og billig enerig, men jeg så ikke noe om høyhastighetsnett – uten det kan vi ikke spille en rolle i det internasjonale markedet. Skulle gjerne set at det offentlige tok initiativ for å bygge høyhastighetskabler ut av landet. Bra at man satser på elektroniske postkasser fra det offentlige, det er en krevende endring på mange nivåer, og mer hårete enn man tror, og bedre enn nabolandene.  Trenger mer fokus på å jobbe smartere – Danmark leder her, skal reformere offentlig sektor for 12 mrd i året, hvorav digitalisering er 5 mrd. IKT-kompetanse et kjempeproblem. Vi bruker utviklere i Bangalore – det kan det offentlige også gjøre.

Rigmor Aasrud (tilsvar): Innovasjon i offentlig anskaffelse – vi kjøper litt for mye av det vi har kjøpt før. Må gjøre noe med terskelverdiene for anbud, de er lavere enn i resten av Europa. Skal få enklere regler, men reglene hindrer ikke innovasjon. Skal opprette PhD-stillinger i der offentlige. Her i Norge er vi flinke til å sørge over at vi ikke når mål helt – sette tallmål har en tendens til å bli for stivt. Åpne data koster penger, 60-70m for Kartverket, vanskelig å målbære i regjeringskonferanser når folk ikke skjønner det helt hva det er snakk om. Å få inn arbeidskraft – ikke så vanskelig som man tror. Kan bli flinkere på gevinstrealisering, problemet er at det tar for lang tid pga. omfattende kvalitetjusteringer.