Generasjonsvarsel om et smartere Norge

Jeg ble intervjuet på dn.no i går (egentlig for en uke siden, men slik er nå ting). Journalisten ringte tidlig om morgenen, men jeg har ikke tenkt å skylde på morgengrinethet – mener det jeg sier. I Norge (og mange andre steder, inkludert private firma) er det ikke lenger teknologien som er vanskeligheten, men de andre tre elementene (organsasjon, prosesser, kultur) av Leavitt’s diamant som står i veien. Jonas Blich Bakken oppsummerer i denne kommentaren.

Forøvrig finnes det en konkurranse om hvordan Norge kan gjøres smartere – send inn bidrag!

3 thoughts on “Generasjonsvarsel om et smartere Norge

  1. Interessant nok peker også CIAs Intellipediaskapere på sabotasjeproblemet. På Enterprise 2.0-konferansen i fjor spurte Don Burke og Sean Dennehy «Does your organization have these characteristics?»
    1. Insist on doing everything through «channels». Never permit shortcuts that would expedite decisions.
    2. When possible, refer all matters to committees, for «further study and consideration.»
    3. Haggle over precise wordings of communications.
    4. Advocate «caution.» Be «reasonable» and urge your fellow-conferees to be «reasonable» and avoid haste which might result in embarrassments.
    5. Question whether a decision lies within the jurisdiction of the group or whether it might conflict with the policy of some higher echelon.
    Punktene stammer fra en sabotasjehåndbok fra 2. verdenskrig, som du finner på http://bit.ly/T1xRq. Intellipediaforedraget er vel verd en kikk: http://bit.ly/daYLc
    Jeg har også et spørsmål: kan det være at mange års arbeidspraksis har begrenset vår evne til å se løsninger (ref. bounded rationality)? Der vi i teorien kunne ha brukt hypertekstdrevne løsninger for å delta, dele og diskutere insisterer mange av oss på å låse fast informasjon i dokumenter, som så må skyfles rundt fordi dokumenter er noe man «må ha».
    Everett Rogers pekte jo på kompatibilitet med eksisterende verdier og bruksvaner som avgjørende for et nytt produkts adopsjon. Kanskje man saboterer fordi man ikke er kompatibel med fremtiden, og omvendt.
    Hva mener du?

  2. Hei! Gøy og interresant artikkel. Jeg har dog noen spørsmål. Du skriver
    1: «- Hvis jobben din beholdes trass i at den kan automatiseres og resultatet da blir bedre for kunden – da er du per definisjon på trygd»
    2: «- Ny teknologi blir alltid først brukt til å automatisere den gamle måten å gjøre det på, sier han.»
    3: «- Man må komme dit at man ikke tenker på hvordan det blir gjort i dag, da blir det drevet fremover. Google-generasjonen gidder ikke det tøyset der, sier han. »
    Prater du ikke her om to vidt forskjellige metoder/filosofier? Den første (sitat1) er automatisering av dagens prosesser (selv om du kanskje tar luften litt ut av ballongen av i sitat 2 og 3). Mens sitat 2 og 3 på sin side anbefaler nærmest en ren BPR og ser på om prosessen i det hele tatt har noe nytte for bruker/kunde/innbygger (IT-relatert eller ei)?
    Hammers poeng med BPR (om jeg har forstått det riktig) var at mesteparten av prosessene og delprosessene i en virksomhet har ingen direkte verdi for kunden. Hammer mente derfor at fokuset burde være å fjerne/redusere mest mulig jobb og prosesser fremfor å automatisere det.
    Uten å forsøke å forherlige buzz-ordet fra 90-tallet ytterligere: er hovedpoenget ditt at det er gjennomført altfor lite BPR i offentlig sektor?
    mvh
    Bachelorstudent Økonomi- og IT-ledelse 05-08.

  3. Johannes: Vel, øhh, joda, i korthet, ja. Og BPR er faktisk en god ide, selv om den som alle gode ledelses-ideer ble brukt som merkelapp på så og si alle rasjonaliseringstiltak på 90-tallet.
    (Jeg ble forøvrig ansatt i Index Consulting i 1994 av Jim Champy, medforfatter av boken om BPR med Hammer, så jeg har litt direkte erfaring, for å si det slik.)

Kommentarer er stengt.