Kinarefleksjoner

Dette er min femte tur til Kina, så jeg begynner å bli mer komfortabel med landet og litt mer kunnskapsrik hva gjelder priser, avstander, matretter og etikkette. Noen refleksjoner:

  • I dag er det "Lærernes dag" i Kina, så jeg fikk blomster av studentene. I går ble jeg kjørt hjem av en av studentene. Trafikken i Beijing er verre enn de fleste andre steder, og i et meget tettpakket kryss tilbød jeg meg å hoppe ut og gå resten av veien – det var bare 5 minutter – så han ikke skulle behøve å ta en tidkrevende omvei. Men (gjennom tolk) repliserte han at han var svært opptatt av at lærere skulle vises respekt, så derfor ville han kjøre meg helt til døren. Min "co-teacher" fortalte at han hadde fått mer enn 10 SMS’er fra sine studenter i Shanghai som gratulerte ham med "Teacher’s Day". Dette er noe vi godt kan innføre i Norge, synes nå jeg….
  • Kineserne kan dette med å sykle. I stedet for å pese avgårde til jobben med Spandex og hjelm og masse gir, sitter de oppreist i vanlige klær og tråkker langsomt og sivilisert og med dødsforakt mellom biler og motorsykler. Det hjelper med tradisjoner og at Beijing er paddeflat, men allikevel skulle jeg gjerne sett flere syklister med dress og tradisjon i Norge. Mulig at regnvær og sneslaps setter en naturlig stopper, men allikevel – sykling er transport, ikke trening.
  • Sjømat er bra og billig i Beijing, trass i distansen fra havet. Markedsøkonomien virker.
  • Det er betydelig lettere å prute når man har vært her noen ganger – det virker som om selgerne ser det – og dessuten er det smart å handle kjapt like før stengetid, for da kommer de sanne prisene ut. Effektivt.
  • Kinesisk kaffe er ikke verd prisen. Ikke noen pris, faktisk. Her nede drikker jeg kaffe med sukker for å få den ned. Huff.
  • Luften i Beijing er bedre enn på lenge, man får ikke lenger instant-hodepine idet man kommer av flyet. Det betyr ikke at den er bra (solen går ned i en gul dis) men byen er levelig.
  • Kinesisk TV handler stort sett om politiske ledere som har holdt taler eller møter, hvor man bestemmer seg for å gjøre noe med viktige saker. Akkurat hva man skal gjøre er litt uklart. Forskjellen til norsk TV er at her mangler man masete programledere og politikerne får lov til å snakke lenge, men informasjonsinnholdet er omtrent det samme.

Wikipedia over to millioner artikler – og stadig «blokkert» i Kina

Den engelske delen av Wikipedia er nå på 2.000.571 artikler, og det er det jo all grunn til å notere seg. Selv om det er litt vanskelig fra Kina, for Wikipedia er blokkert. Men man kommer seg jo forbi med vertøy som Anonymouse.org…..

Forøvrig er også blogspot.com, feedburner.com og en hel del andre bloggverktøy blokket. Pbwiki.com er blokket, så jeg får ikke redigert kurswikien for mitt kurs i teknologistrategi. Jeg kom gjennom til bloglines for to dager siden, men ikke i går og i dag.

Egentlig er det ganske patetisk med denslags, omtrent som amerikanske TV-stasjoner som "piper" ut banneord i voldsfilmer. På kort sikt spiller det liten rolle, siden alle kinesere med PC under 30 vet utmerket vel hvordan de skal komme seg rundt denslags. På lengre sikt berøver det landets innbyggere tilgang til gode kunnskapskilder.

Utrolig tåpelig, vi får se hva slags kommentarer mine studenter har til saken i morgen.

Oppdatering 11/9: Aftenposten mener seg blokkert av kinesiske myndigheter, men jeg har ikke hatt noen problemer med å lese Aftenposten verken i Beijing eller Shanghai. Derimot inneholder Aftenpostens sider massevis av annonser og reklame, som har en tendens til å henge Firefox. Kanskje det er det som er problemet.

Oppdatering II: Har forøvrig innstallert Tor, som gir meg adgang til alt mulig uten noen problemer, bortsett fra at nedlastningshastigheten går noe ned.

Oppdatering III: En sideeffekt av å innstallere Tor er at Pandora nå fungerer igjen. Supert! Død over geografien!

Lyst til å bli styremedlem i PFIT?

(Vår tidligere "annonse" etter ny formann i PFIT var muligens noe ambisiøs, så herved kommer en mulighet til en litt mykere start: Et tilbud til interesserte om å bli med i styret. Tanken er å få inn noen litt yngre medlemmer, som kan komme med friske perspektiver, dra litt lass, og sørge for fornying. I bytte får man interessante diskusjoner og et ikke så galt kontaktnett innen teknologi-Norge.)

Og her er annonsen:

Styret i PFIT har behov for forsterkninger, og ser etter mennesker (gitt styrets nåværende sammensetning, kanskje ikke først og fremst menn i 40-årene) som har tid og lyst til å delta i og forme norsk IT-debatt fremover.

PFIT arrangerer 2-4 medlemsmøter i halvåret. Ansvaret for disse fordeles på styremedlemmene med forkvinnen/mannen vil ha en koordinerende rolle samt ansvaret for kontakten med Polyteknisk Forening sentralt. Etter behov gjennomføres også 4-8 styremøter i året.

Dette er en glimrende mulighet til å etablere et bredt kontaktnett i det norske samfunn!

Er du interessert, eller kjenner noen vi bør ta kontakt med, så ring eller send oss en e-post så snart som mulig!

Ta gjerne kontakt med noen i styret for ytterligere informasjon.

Petter Merok 9303 6969 / petterm@microsoft.com
Lasse Hem 9300 5019 / hem@sintef.no
Eirik Newth                    eirik@newth.net
Torbjørn Berger 4540 1453 / tjb@norconsult.no
Kirsti Kierulf 9719 1128 / kirsti.kierulf@accenture.com
Trond Heier 9704 4544 / trond.heier@linpro.no
Espen Andersen 4641 0452   / self@espen.com 

Se også www.espen.com/pfit/ for en oversikt av hva vi ønsker å være, en liste over tidligere møter, og annet.

Med andre ord, har du lyst, har du muligheten – send en "søknad" (en epost holder lenge, eller ring et styremedlem) og fortell litt om hva du mener PFIT bør ta opp – gjerne med spesifikke forslag. Vi pleier å få til det meste i møter… 

Olympisk kinatur

Beijing National StadiumJeg er nå i Beijing, hvor jeg skal forelese et fire-dagers kurs for medlemmer av den kinesiske olympiske komite. Jeg har allerede tråkket i baret ved å spørre om når olympiaden er (starter 8. august 2008 og pågår i 16 dager), men kan jo ikke unngå å legge merke til at Beijing har blitt ganske mye endret bare i løpet av de 10 månedene siden jeg var her sist. Det bygges og pusses overalt (bildet ved siden av er av den olympiske stadion, der det skal spilles fotball og friidrett), og alle skilt har engelske undertitler. I passkontrollen fantes det en elektronisk tilbakemelding, der man som innreisende kunne kommentere kontrollørens serviceinnstilling (med fire knapper, fra "Very satisfied" til "Not very satisfied.") En idé for Norge og i hvert fall for USA.

Jeg bor på et aldeles utmerket hotell like ved sportsuniversitetet, ikke beregnet på utlendinger men med engelsk overalt. Bortsett fra TV-kanalene, noe som gjør at jeg kommer til å være produktiv utenom forelesningstiden.

Det er tydelig at kineserne forbereder seg til OL med ikke liten stolthet og en viss trygghet, selv om man også her diskuterer hva man skal bruke anleggene til når OL er over. Personlig tror jeg ikke det blir noe problem – det neste store markedet i verden blir fritidssysler for kinesere.

Skal være her til den 13., så går turen til Shanghai for nok et firedagers kurs. Man er ikke skikkelig sliten før man har forelest 2 ganger 4 dager, fra kl. 0830 til 1800 hver dag…

Oppdatering: Og akkurat når jeg hadde skrevet dette, kommer det et intervju med Cato Zahl-Pedersen på kinesisk fjernsyn. Cato er er for Paralympics markeringen av at det er 1 år igjen til Paralympics, tar bilder ved å trykke på kameraknappen med tungen og snakker om at nå kan han se blå himmel over Beijing, noe han ikke kunne for to år siden. Verden er liten…

Romantikk og virkelighet

Nok en kommentar på e24.no: Bonderomanteknologi, inspirert av noen kuer som hadde funnet en snarvei til maten.

En tanke jeg gjorde meg da jeg tok Hurtigruten i sommer, var at det norske selvbildet (Asbjørnsen og Moe, Trygve Gulbrandsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland) er solid forankret i en bonde-innlandskultur, mens en langt større del av den norske befolkning gjennom tidene har vært del av en kystkultur. Tar du en titt på folkemuseet på Bygdøy, så glimrer kystkulturen med sitt fravær, bortsett muligens fra Chrystie-huset, bygget av en skotte i Brevik på 1700-tallet.

Jeg tror årsaken ligger i at siden kystkulturen er mer uensartet og har mottatt mange impulser utenfra (den er endringsgenererende, ikke endringsintegrerende), var den mye vanskeligere å typebeskrive enn innlands- og bondekulturen. Skal man finne noe som er typisk for et sted eller for et land, forsøker man jo å finne det som er stabilt, det som ikke endrer seg mellom hvert besøk. Fiskere og særlig sjøfolk er jo borte store deler av tiden, men bonden er knyttet til gården, etablerer solidere strukturer med et klart incentiv til å holde sammen mot utenforstående (bare les Jared Diamond), og dermed er man igang.

Når alle beskrivelser av en landsby i Provence inkluderer et portrett av gamle menn som sitter utenfor en kafe, er det ikke fordi de har større innflytelse på samfunnet enn andre, men fordi de er tilgjengelige.

Jeg kan ikke helt fri meg fra at vi nordmenn ville hatt et mer utadvendt selvbilde (og en mindre restriktiv landbrukspolitikk) hvis Nicolai Wergeland hadde blitt sogneprest på Nøtterøy i stedet for Eidsvoll….