Høydeskatt

N. Gregory Mankiw og Matthew Weinzierl har foreslått en skatt basert på kroppshøyde, ut fra teorien om at enhver variabel korrelert med inntekt kan brukes som basis for skattlegging. I USA (for voksne, hvite menn) tjener en høy person (over 183 cm) i gjennomsnitt 16% mer enn en lav person (under 175 cm).

Nå er dette paperet skrevet for å demonstrere et teoretisk poeng, og dessuten snakker vi om USA, ikke Norge, der lønnsforskjeller er adskillig mindre. Selv er jeg 192 cm og har ikke merket at det har gjort noe særlig utslag på inntjeningen.

Besøk hos Simula Research

Her er et meget interessant PFIT-møte hos Simula Research. Merk at det er påmelding!!! Hjertelig velkommen! 

Mandag 21. mai 2007 kl. 1700-1900: Et møte med Simula Research Laboratory
v/ Aslak Tveito Joakim Sundnes og Kristin Vinje, Simula Research
Møtet holdes i Simulas lokaler i Martin Linges v 17, Fornebu. Se veibeskrivelse med kart.
Simular Research Laboratory er et uavhengig forskningssenter innenfor IKT, med forskning innen nettverk og distribuerte systemer, vitenskaplig databehandling og software engineering, i tillegg til innovasjonsvirksomhet og forskerutdanning. Dette møtet vil gi PFITs medlemmer et gløtt inn i hva Simula Research er, hva de ønsker å bli, og et glimt fra Simulas forsknings- og innovasjonsprosjekter.
NB! Påmelding til sekretariatet innen 21. mai kl. 1200!

Ole Brumm på grensen

Maria Reinertsen har en glimrende artikkel i Morgenbladet med tittelen "Med Ole Brumm som grensevakt" (dessverre bak Morgenbladets abonnementsvegg). Anledningen er et forslag om reduksjon av tollsatser for utviklingsland, sendt på høring. Som Reinertsen skriver:

Det blir raskt klart at viljen til å forandre finnes bare så lenge en bevarer det meste som før: For eksempel foreslås det ikke å utvide de to eneste kvotene for import av landbruksvarer som det faktisk er stor konkurranse om: nemlig honning og biff. Når en konkluderer med at kvoteregimet fungerer fint, så kan det i alle fall ikke være honningspiserne og biffeksportørene en tenker på.
Derimot har en tenkt på de aller fattigste landene. Regjeringen vil utvide listen med land som får null-toll til å gjelde 14 nye, svært fattige land. [Men b]lant de femti landene som hittil har nytt godt av null-toll har eksporten til Norge falt for 21 av dem. De aller fattigste landene trenger helt andre ting enn lavere tollmurer for å gjøre seg gjeldende på verdensmarkedet, for eksempel fred, veier og bedre produksjonsrutiner som gjør at de godkjennes av vestlige mattilsyn.
Men sett at disse landene som hittil ikke har lyktes i å utnytte sine nulltollfordeler likevel skulle lykkes. At noen driftige afghanere tømte sparegrisen og kjøpte avlsokser, at den afghanske regjeringen brukte dyrebare budsjettkroner til å bygge veier som biffene kunne kjøres ut av landet på, at norske kjøledisker brått var fulle av førsteklasses afghansk indrefilet. Hva da?
Da ville kanskje "sikkerhetsmekanismen for importstans" settes i verk. Den tollfrie adgangen de fattigste landene tildeles, skal fortsatt kunne stanses ved en "importøkning som setter markedsbalansen i fare". Leserne beroliges med at dette aldri har skjedd, men de reflekterer ikke over den allmennpreventive effekten. Hvem satser sparepenger på å bygge opp en eksportnæring som vil møte stengte grenser straks den lykkes i å eksportere i stor skala?

Finansdepartementets representant siteres med følgende uttalelse, som vel er norsk rekord i dobbeltmoral:

Finansdepartementets representant mener at en i tillegg bør utrede om det kan være mulig å kutte i tollsatsene på landbruksvarer, og eventuelt hvor mye, uten at dette rammer norsk landbruksproduksjon.

For å si det med Hans Rosling, vestlig landbrukspolitikk dreper afrikanske barn. I følge Pascal Lamy, direktør for WTO, er Norge en av verstingene i klassen: Vårt rykte som et solidarisk og fremsynt land står i fare fordi vi beskytter oss mot billige varer fra fattige land.

Når skal norske bønder og andre produsenter forstå at det i prinsippet ikke er forskjell på landbruksstøtte og sosialhjelp? Idag er det en skam å være bonde – også for de som tjener penger – fordi folk oppfatter bøndene som en gjeng sutrepaver som maser om mer penger og beskyttelse mot varer vi egentlig vil ha. Hvorfor ikke kutte i landbruksstøtte slik at de få bøndene vi kommer til å ha igjen (de fleste regner med at antallet bønder vil gå fra 60000 til 40000 de neste ti årene, uansett støtteordninger) kan rette ryggen og se folk i øynene igjen? Hvorfor ikke rive tollmurer så fattige land får en sjanse til å hjelpe seg selv i stedet for å være avhengig av et vestlig bistandsbyråkrati?

Oppdatering 20. mai: Kåre Valebrokk sier det samme i Aftenposten, men naturligvis meget bedre formulert.

Rettferdighet gir ulikhet

Nok en kronikk i Aftenposten, denne gang med tittelen Rettferdighet gir ulikhet. Gjengitt i original form, med lenker, herunder. Jeg hadde opprinnelig tenkt å kalle den «Meritokratiets paradoks», men det ble for mye fremmedord for Aftenpostens redaksjon…. På den annen side lager de mye bedre inserat enn jeg gjør.

Les videre

Klimakvoter forklart

Mihoe med parykkMihoe kommer med en forklaring på klimakvoter jeg har sans for:

Klimakvoter. Jeg skjønner ikke hva slags vare det egentlig er. Siden jeg er smart nok til å skjønne at du ikke kan kjøpe en annen temperatur i landet du lever i – vel så er den eneste logiske forklaringen på dette at vi kjøper opp en haug med kinesere eller indere. Eventuelt kan vi kjøpe et helt land som vi ikke vet noe om feks Tchad. Vi betaler dem slik at vi er sikre på at de aldri skal få lov til å kjøre bil eller få innlagt strøm og vann. Hvis vi kjøper 500 millioner kinesere (noe vi selvsagt har råd til) vil de aldri oppleve kapitalismens gleder og vi aldri nøkternhetens kjedsommelighet. Et ankepunkt mot all denne kjøpingen er jo at dette vil medføre en innsprøyting av store pengesummer som folk sikkert har lyst til å bruke på noe. Det er derfor viktig at vi kun kjøper disse kvotene av land som har slike korrupte overhoder at de brenner av alle millionene på fine parader med folk utkledd i morsomme klær.

Det er sikkert masse motargumenter her. Jeg kommer bare ikke på dem akkurat nå.

Oppdatering 20. mai: Min gode kollega Arne Jon Isachsen sier omtrent det samme i sitt månedsbrev (PDF) og i Aftenposten.