Hvordan gjøre en samfunnsøkonomisk analyse

Richard Posner er en av USAs fremste juridiske tenkere – og en ekspert på konsekvensanalyse. I denne analysen av effekten av et forbud mot "trans fat" (en type matfett som nettopp har blitt forbudt i New York) viser han hvordan en kjapp og informativ samfunnsøkonomisk analyse skal gjøres. Ingen bruk av tung statistikk, bare raske estimater som gir informasjon som igjen gir grunnlag for å vurdere om en beslutning er smart eller ikke. Man kan nok være uenig med ham, men sålenge han legger ut alle sine premisser så klart som her, er det en smal sak å gå inn og påpeke hvor han eventuelt tar feil.

Legg også merke til (min kjepphest igjen) at Posners blogginnlegg er 9000 tegn langt, hvilket er ca. 2000 tegn for langt for en kronikk i Aftenposten.

Tenk om denne typen artikler hadde vært vanligere i Norge – hvor mye bedre informert ville ikke publikum være….

PS: Det finnes folk som skriver slik i Norge også, i farten kommer jeg på Kjetil Storesletten (UiO), Arne Jon Isachsen (BI), og naturligvis Jon Elster, som nå er på forsiden av Morgenbladet nettopp fordi han skriver klart og forlanger klarhet.

2 tanker på “Hvordan gjøre en samfunnsøkonomisk analyse

  1. Godt skrive, ja, men kva med innhaldet?
    Verkar som du tillegg forma meir vekt enn innhaldet her. Å redusera denne problemstillinga til eit reknestykke, er etter mitt syn berre dumt.
    Dei prinsipielle, og interessante, spørsmåla er: Skal vi forby alt vi ikkje likar? Og korleis skal vi handtera mangeleg på informasjon som gjer at vi ikkje står overfor reelle val?
    Slik spørsmål trur eg ikkje stilreine reknekunstar kan svara på.

  2. Jeg er, naturlig nok, helt uenig. Den prinsipielle diskusjonen har sin plass, men man bør vite hva det koster å være prinsipiell. Et prinsipp er ikke et prinsipp uten at det koster noe, og da bør man vite hva det koster.
    Et eksempel er E18 Oslo-Kristiansand, der antall dødsulykker har sunket drastisk etter at man fikk skikkelig motorveistandard fra Drammen og forbi Holmestrand. Det drøyer imidlertid med resten – delvis fordi det har vært et prinsipp i Norge at vi skal helst ikke kjøre bil, og derfor er det ikke lurt å bygge ut veiene for mye, for det oppmuntrer til bilkjøring. Et bra prinsipp – men det koster altså menneskeliv, og da er det jo interessant å vite sånn omtrent hvor mange.
    Jeg har opplevd litt for mange ideologiserte diskusjoner – og man må gjerne ha ideologiske meninger, og av og til er de riktige. Men man skal vite hva de koster. Noe annet er å lure seg selv.
    Hva gjelder mangelen på informasjon, vel – det finnes ofte forbausende mye informasjon hvis man tar noen enkle forutsetninger. Det er heller ikke noe i veien for å begynne å regne på det man har, så er det bare å utvide regnestykket etterhvert som man vet mer. Tall gir klarhet, og elegante regnestykker gir argumentasjonskraft og en åpen diskusjon. Det tillater motparten å rive i filler en argumentasjon. Ellers får man f.eks. skolepolitiske utsagn av typen «vi skal prioritere alle elever», noe som både semantisk og matematisk er (forbausende hyppig forekommende) vås.

Det er stengt for kommentarer.