Si meg hva du søker…

AOL har klart kunststykket å legge ut – ikke ved en glipp, men av for meg uklare årsaker – søk som er foretatt av 630.000 av deres kunder. De trakk filen tilbake, men ikke før den ble kopiert og gjort tilgjengelig mange steder på nettet. Resultatet er en klar bekreftelse av John Batelles idé om «The Database of Intentions» – and den virkelige verdien av en søkemotor ligger ikke i den informasjonen den inneholder, men i den kunnskap man kan skaffe seg ved å undersøke hva det er folk søker etter.

Resultatet er i alle fall at folk er enda sintere på AOL enn jeg trodde mulig (og AOL har virkelig hatt litt å svare for her opp gjennom årene.) Flere av kundene er identifisert ved navn bare på grunnlag av hva de søker etter, man har begynt å kategorisere dem etter hva de søker etter, og det finnes websider som lar deg lete gjennom de 439Mb med data på jakt etter alle de snåle tingene folk leter etter.

Og folk søker etter mye rart. Det er blitt sport i å finne snåle mennesker. og snåle søk. Selv har jeg funnet søk til espen.com (ofte feilstavinger av espn.com) og det er jo interessant å kunne se hvilke andre søk disse folkene har foretatt. (Når det er sagt, så er resultatet ofte nokså kjedelig….)

Utdanning, ikke oppbevaring II

Aftenposten har den irriterende uvanen at de ikke legger ut alle elementer i en debatt – og, for den saks skyld at de ikke legger lenker i artikler, men unntaksvis rundt dem. Nok om det – det ble litt debatt av min kronikk "Utdanning, ikke oppbevaring", så her kommer mitt innlegg, med henvisninger til scans av de innleggene jeg svarer på (se også Tor Andres innlegg):

Enhetsskolen overmoden

Å lese reaksjonene på min kronikk "Utdanning, ikke oppbevaring" gir en beklemmende følelse av at skolepolitikere lever i den fiktive norsk-amerikanske småbyen Lake Wobegon – der alle barn er over gjennomsnittet.

Bjelland og Nygaard innleggStudentrepresentantene Bjelland og Nygaard ser ikke ut til å ha forstått hva jeg sier, og viser til en dansk undersøkelse fra 1995 (hvorfor ikke den sterkt kritiske norske fra 2003?) som viser at skolesystemet reproduserer sosiale klasser. De hopper elegant over at det er enhetsskolen som gjør dette!

I Oslo tar man inn basert mer på geografi enn karakterer, noe som favoriserer faglig svak vestkant fremfor faglig sterk østkant. Hvis ikke det fremmer reproduksjon av sosiale klasser, så vet ikke jeg.

Djupedal innlegg 6. august 2006Kunnskapsminister Djupedal er mindre dogmatisk: Han erkjenner problemet, er uenig i løsningen, og viser til rapporter som berømmer Norge for ikke å ha nivådeling, som gir større forskjeller. Men: Begge rapportene snakker om nivådeling i tidlig alder (inntil 12 år), ikke på videregående.

Differensiering løser ikke alle problemer, men kan hjelpe både flinke og svake: Flinke elever kan undervises i større klasser, med mer studiepreg og selvstendig arbeid, fordi mindre tid går med til disiplinering og motivering. Dette frigjør ressurser til de mindre flinke – man kan ha mindre klasser i svakere skoler. Man kunne også – formastelige tanke! – differensiere lærernes betaling: Bedre betalt jo svakere elever.

Når systemet ikke tillater differensiering, skjer den på utsiden, noe som i Norge vil si IB, Bjørknes, privatskoler av varierende kvalitet, og innkjøp av leilighet nær gode skoler. Med kontakter og penger utkonkurreres elever uten andre ressurser enn sine egne evner.

Videregående skole har middelmådige resultater, reproduserer sosiale klasser og er basert på at alle er like og skal behandles likt, uansett. Når resultater uteblir, og forutsetninger ikke holder, skal teorier revurderes.

Enhetsskolen, på videregående nivå, er overmoden for revurdering.

Dagbladet i glasshus

Per Arne Solend er moralsk oppbrakt etter å ha lest Kjell Inge Røkkes nokså platte uttalelser i forbindelse med at han ble årets Peer Gynt.

Selvfølgelig er ikke etikk interessant hvis det er god butikk – et prinsipp er som kjent bare et prinsipp hvis det koster deg penger.

Men jeg har vanskelig for å ta Dagbladet seriøst her. Avisen har sider med svindelannonser – for spåkjerringer og alternativmedisin – som innbringer ca. 25 millioner årlig. Snakk om glasshus….

VG til bikkja

Paal Lykkja sendte meg en peker til denne festlige artikkelen (fra 2002) om norske aviser av den allestedsnærværende Hans Magnus Enzenberger (se forøvrig glimrende intervju i Aftenposten). Noen utdrag:

Lesning av VG er velegnet for folk med lesevansker. […]

… det som skiller Dagbladet fra andre boulevardaviser, er den hardnakkede illusjonen at man er litt bedre. […]

I den norske medieverden gjør som kjent Aftenposten krav på å være den ledende meningsavis. Om man liker det eller ikke: Man må innrømme at dét er riktig. [….] om den ikke med liv og sjel hadde hengt fast i det samme verdensbildet som alle norske medier deler. I dette perspektivet skrumper ikke bare alle de andre fire verdensdelene sammen til noe som ikke er større enn en hasselnøtt. Resten av Europa regnes også som et ørlite vedheng til et stort rike som heter Norge. […]

Dagens Næringsliv er sannsynligvis den eneste økonomiavis i verden som har holdt stand mot globaliseringen. […]

… en avis som Klassekampen er bare mulig i Norge. For hvor mye den enn anstrenger seg for å argumentere politisk, er moralen til syvende og sist den klippe den bygger på. Bortsett fra Osservatore Romano, dagsavisen som utkommer i Vatikanstaten, finnes det vel ingen redaksjon i verden som føler seg så skråsikker på å vite hva som er godt og hva som er ondt. […]

Den som ser seg rundt i Norge, må nemlig konstatere at befolkningens intelligens ikke på noen måte har tatt skade, og at pressen ikke engang har klart å ødelegge folks kunnskap om verden. Som før er folk godt informert, er i stand til å diskutere og i høy grad interessert i verden utenfor. Derfor må man trekke en konklusjon som bare et fåtall medieteoretikere vil like: Pressens makt og dens innflytelse på folks mentalitet blir tydeligvis overvurdert.

Musikalsk slektskap

The Division Bell coverAvansert teknologi for informasjonssøk kan gjøre at man oppdager sammenhenger man ikke visste eksisterte.

Pandora har jeg opprettet en kanal jeg kaller U2 Radio, basert på U2s "Still haven’t found what I’m looking for". Etterhvert som Pandora foreslår nye låter med sammen oppbygning, finner jeg slektskap mellom band jeg ikke har tenkt over – for eksempel hører jeg akkurat nå på Pink Floyds "Take it back" fra The Division Bell, og det er helt tydelig at U2 har hørt endel på dem i sin ungdom. Eller kanskje det er omvendt – Pink Floyd laget dette albumet i 1994, med redusert besetning, og hadde nok hørt U2 på det tidspunktet.

OK, sikkert noe alle musikkeksperter forlengst har hørt og kommentert, men for meg var det i alle fall en liten overraskelse…

Og det var den illusjonen…..

Ser ut til at de fleste "tumble-lock" (det vil si den vanlige sorten) låser kan åpnes nokså enkelt. Selv klarer jeg å dirke opp en vanlig dørlås med en ståltråd og en skrutrekker, men en "bump key" er jo adskillig mer effektivt…..

Jeg ser for meg et sterkt voksende marked for elektroniske låser, som så blir crackernes neste mål, med innovasjoner som ombygde mobiltelefoner som kan låse opp Bluetooth-låser og så videre. Gøy.

Her er videoen direkte:

(Via BoingBoing)

Bilder, skandaler og Gaarder

Qana rescue - reutersJeg skal ikke synse i debatten om Gaarders kronikk, for jeg vet ikke nok om Midt-Østen. Jeg får nøye meg med å vise til Jan Olav Egeland i Dagbladet.

Men en interessant sak kommer i kjølvannet av denne kronikken, nemlig at Adnan Hajj, fotografen som tok bildet til venstre, som illustrerte Gaarders kronikk, har fått sparken av Reuters for å ha tuklet med noen andre bilder for å få bombeskader til å se verre ut enn de er.

Bildet av hjelpearbeideren som bærer et dødt barn ut av ruinene ser også ut til å være om ikke iscenesatt, så i hvert fall utnyttet i større grad enn kan synes tilbørlig, i hvert fall i følge denne siden. Oppdatering 13. august: Dette kan like gjerne skyldes kulturforskjeller, se denne artikkelen i Dagbladet og kommentar fra Trond.

Mannen som oppdaget tuklingen var forøvrig Charles Johnson med bloggen Little Green Footballs, som avslørte de falske Bush-memoene for noen år siden. Han er på ingen måte en nøytral observatør, men sterkt pro-Israelsk, men bevisene for manipulering er sterke.

Nå er jo bombeangrepene i Qana og andre steder forferdelige nok, både i menneskelige og materielle termer, uten at det burde være nødvendig å pynte på situasjonen. Reuters får i alle fall juling i pressen, og det viser seg nok en gang at i en krig er det alltid sannheten som dør først:

Reuters pictures cartoon