Hvis Niels Chr. Geelmuyden hadde hatt en blogg

NCGNiels Chr. Geelmuydens kronikk om livet som "utenfor"-forfatter i Norge, med beskrivelse av hvordan han har blitt "nullet" (ikke innkjøpt av bibliotekene) er ganske interessant, og har avkommet reaksjoner fra politikere, forlagsfolk og bloggere. Selv gakk jeg avsted og kjøpte "Ordskjelv", en samling av hans intervjuer av norske forfattere (så har han i alle fall oppnådd ett salg for kronikken sin.)

Boken er interessant av flere grunner. En ting er at norske forfattere, i alle fall slik de er fremstilt, er nokså selvopptatte og litt krampaktig annerledes. Det er morsomt å lese om hvordan han kvister Linn Ullmann ved å mer enn antyde at hun skriver halvbiografiske romaner tross sine moteriktige protester (den siste linjen er ganske morsom), eller når Arne Berggreen sier at "ingen under 40 forstår hvorfor man har fastprisordning for bøker", som det nok ligger en hel del sannhet i. Men jeg har litt vondt for å skjønne hvorfor Niels Chr. Geelmuyden er så forhatt som han sier at han er – disse intervjuene er ironiske og personlige, men norske forfattere må være usedvanlig tynnskinnet for å bli fornærmet av dette.


Intervjuene er enten fra midt på 90-tallet eller etter 2000, og preges av NCGs selvutviklede teknikk, hvor endel tricks går igjen. I 90-tallsgruppen er det gjennomgående spørsmålet, muligens pga. EU-debatten, om Norge noengang ble kristnet og om Norge er en kulturnasjon (slett ikke, ifølge forfatterne). I 200+-gruppen finner man dette spørsmålet også, men her er et gjennomgående tema hvorvidt forfatteren har førerkort, hvilket en forbausende stor del av den norske forfatterstand ser ut til ikke å ha. Noe som kanskje sier noe om vanskeligheten forfattere har med å kommunisere med det "vanlige" Norge, som har førerkort. I forordet sier Geelmuyden at han stiller spørsmålene intervjuobjektene ikke forventer, men jeg må jo si at et minimum av forberedelse før NCG står på døren burde redusere mengden uventede spørsmål ganske fort.

Så var det dette med markedsføring…

Det slår meg at så mange norske forfattere forhandler ut fra et svakt utgangspunkt – de er så avhengige av forlagene og slaver av en stipendordning som i alle fall ikke fremmer selvtilliten. Sånn sett utenfra ser det ut for meg som om NCG som forfatter burde være rimelig enkel å markedsføre – mannen har, som sagt, intervjuet mer enn 500 kjente personer og utgitt nesten 20 bøker.

Eirik etterlyser en blogg for NCG og for den saks skyld for mange andre forfattere. Gitt at norske internettbokhandlere fremdeles er nokså primitive (i alle fall hva gjelder toveis kommunikasjon) og norske forlagswebsider er en eksersis i kjedsomhet, burde det være muligheter for forfattere – særlig av den typen NCG representerer – å kunne markedsføre seg nokså effektivt på nettet.

Tenk deg ncgeelmuyden.no med en presentasjon av forfatteren, en blogg med noen refleksjoner rundt intervjuer og andre ting sånn etpar ganger i uken, og ikke minst en oversikt over alle de 500 intervjuene. For hvert intervju presenteres de 4 første avsnittene, med peker til hvilken bok de finnes i (gjerne med lenke direkte til nettbokhandel eller annen form for bestilling). For hver bok, to fulle intervjuer som smaksprøver. Dessuten pekere til masse andre artikler og ting NCG har skrevet, noe av det på nettet (som kronikken i Aftenposten), lenker til intervjuer med ham, en lenke til Wikipedia, og så videre. Samt en tabell over folk som er intervjuet og hva de svarte på "standardspørsmålene" (norske forfattere og om de har førerkort, f.eks. Eller husdyr. Eller rødvin.)
Noen rangeringer av typen "mest sinte intervjuobjekt" og så videre. Liste over dem som er forespurt og ikke ville. Beste avslag, beste refusjonsbrev, og så videre. Og glem ikke en tilbakemeldingsmulighet fra publikum – forslag til neste intervjuobjekt, for eksempel. Og meldinger om hvor neste intervju kommer, og med hvem.

Ikke bare gir en slik side NCG en mulighet til selv å forme sitt mediebilde og synliggjøre mangfoldet i det han gjør. Det ville øke boksalget, og ville dessuten gjøre at hans fragmenterte forlagssituasjon gikk fra å være en svakhet til en styrke. Med en tilstedeværelse på nett ville han i stå sterkere i forhold til forlag og lesere, styrke sin markedsposisjon, og dermed stå sterkere ikke bare i forhold til forlagene, men også i forhold til stipendkomiteer og ikke minst Kapital, Henne og hvem han ellers skriver for.

En direkte link til markedet er aldri å forakte. Men det krever at man gidder og ikke faller for fristelsen til å la andre håndtere sin markedskontakt (og dermed publikums oppfatning.)

1 tanke på “Hvis Niels Chr. Geelmuyden hadde hatt en blogg

Det er stengt for kommentarer.