Typisk Norsk IV: Bullshit Bingo

Dette får blir siste pirk før jeg gir meg – men i Typisk Norsk står det på side 294 om det kjente spillet "Bullshit Bingo" – man lager bingoark med klisjeer og buzzwords, deler det ut til publikum før en kjedelig foredragsholder skal på, krysser av ettersom moteordene kommer, og spretter opp og roper "Bingo!" når man har fem på rad.

I boken står det at dette spillet ble spilt første gang i 1996, under et foredrag holdt av daværende visepresident Al Gore. Men jeg tror spillet er mye eldre enn det – jeg vet at det har blitt spilt en avart av denne bingoen, kalt "Turkey Bingo", på Harvard Business School i årevis – i hvert fall siden begynnelsen av 80-tallet.

Turkey Bingo er anderledes, og litt mer subtilt. Det spilles under pågående case-undervisning, og i stedet for buzzwords, har man tilfeldig utvalgte navn på klassens studenter på 4×4 bingoark. Etterhvert som studentene gir sitt bidrag til diskusjonen, kan man krysse av, inntil man har fire på rad. Siden foreleseren setter karakterer ut fra hva studentene sier i klasserommet, er det ikke særlig lurt for en student å sprette opp og rope "Bingo!" – det kan lett gå ut over karakteren. Men man må samtidig få fortalt sine medstudenter at man har bingo….

Løsningen er at man rekker opp hånden og kommer med et innlegg til diskusjonen – og i dette innlegget fletter man "phrase of the day" – en på forhånd avtalt setning. Denne setningen er alltid nokså tåpelig og vanskelig å bruke naturlig – noen eksempler er "Som Napoleon sa ved Waterloo, …" eller "Da jeg leste case’t for fjerde gang i går kveld, la jeg merke til at…".

Forelesere hater Turkey Bingo, og kan bli ganske gretne hvis de oppdager at det foregår. En foreleser jeg hørte om, turnerte det elegant – han sto rett foran en student som hadde et bingoark foran seg, og mens en annen student snakket, lente foreleseren seg frem og krysset av på bingoarket, uten å kommentere saken nærmere. Meget virkningsfullt.