Observasjonslæring

En fordel med nettbasert samarbeid – f.eks. at man bruker Webex, NetConnect eller et annet skjermdelingsverktøy til å jobbe sammen over telefon – er at man lærer noe om hvordan man skal bruke datamaskinen ved å observere andre.  Her om dagen deltok jeg i en tretimers samtale, ca. 6 personer som sammen redigerte og kommenterte en 37 siders rapport. Verktøyet var Microsoft Word, og måten vi brukte det på var at en person skrev, vi andre kunne se hans skjerm og kommentere.

Jeg la merke til at han navigerte i dokumentet ved å ha en automatisk generert innholdsfortegnelse, og ved, når vi skulle gå over til en annen del av oppgaven, tykket [Home], gikk ned til innholdsfortegnelsen, fant det punktet han skulle redigere, satte markøren over det, og trykket [Ctrl-click]. Dermed hoppet han direkte til det riktige avsnittet i rapporten.

Det er selvfølgelig ingen nyhet at man kan gjøre dette – det står jo i manualen og i hjelpeteksten. Men å se noen gjøre dette i praksis minnet meg om hvor effektiv denne formen for navigasjon er, og hvor nyttig den er når man skriver lange dokumenter.

Det er mange ting man lærer ved å observere andre. Jeg har i årevis åpnet mange av mine foredrag med å demonstrere at hvis du trykker [punktum] i PowerPoint (i fremvisermodus) blir skjermen svart – noe som er nyttig når man vil ha tilhørernes oppmerksomhet. En person på mitt siste foredrag viste meg at man kunne "bla" nedover i de fleste applikasjoner (web-browsere, for eksempel) ved å trykke på [Space]. Og min nabo er en trollmann med Excel og genererer kompliserte regneark på et blunk med tastatursnarveier jeg ikke ante eksisterte, selv om jeg har brukt Excel helt fra den første versjonen.

Jeg tror det ligger en stor verdi i kunnskapsdeling av denne typen – ikke bare viser man resultatet, men faktisk hvordan man kom frem til det, i sann tid. I en verden hvor vi i stadig større grad jobber for seg selv via en datamaskin, ligger det en verdi i å ha kunnskapsdelingsarenaer som gir rom for observasjon av samspillet mellom person og maskin. Man lærer nye måter å gjøre ting på, og blir minnet om muligheter man ikke selv har brukt på en stund.

I gamle dager kunne man se hvordan mer erfarne kolleger jobbet, ned til hvordan de organiserte kontorene sine eller hvordan de tok notater. I en distribuert verden trenger vi muligheten til observasjon og imitasjon, ikke bare deling av resultatet. Og tastetrykk og musbevegelser kan kommunisere mer lærdom enn man skulle tro.

3 tanker på “Observasjonslæring

  1. Enig i din observasjon. Desverre er det etter min erfaring vanskelig å få gjennomslag for denne typen kunnskapsdeling i det daglige, som f.eks. gjennom en langsom men viktig oppbygning av brukerdokumentasjon tilpasset arbeidsplassens kombinasjon av softwarekombinasjoner. Første gang jeg stiftet bekjenntskap med dette var i finansavdelingen til Cap Gemini for nesten fem år siden. Og samtlige firmaer jeg har vært i eller har venner i, har aldri hørt snakk om slikt – de fleste får mareritt av bare tanken på å måtte konsturere et slikt dokument. Likevel er det et forbanna oppstyr hver gang den og den trollmannen i Excel, Safran eller SAP skal på ferie mer enn to uker, uten at noen klarer å finne ut hvorfor.
    PÅ siv øk studiet lærte vi masse om knowledge management etc – noe dette på en måte er en direkte analogi til – lagret (skjult) kunnskap er gjerne det første som går føyken i omstillinger. Se bare på hæren og deres økonomitrøbbel, som har brukt tonnevis av milioner på nytt økonomistyrings system – etter å ha kvittet seg med sine ca 250 sub systemer og dets ansatte. – (Skrevet i affekt etter 14 dagers sammenhengende dag og kveldsarbeid med direkte sammenheng til ditt innlegg 😉

Det er stengt for kommentarer.