Dysons katedral

 I en tid da mange kulturmennesker fortsatt henger igjen i en forståelse av teknologi som noe ikke-spirituelt, traurig og matematisk, kan man jo lese essayet Turing’s Cathedral av George Dyson. Katedralen han refererer til er Google og inspirasjonen kommer fra den ærefrykt mange av de ansatte har overfor den jobben de gjør med å "organisere all informasjon i verden", som faktisk er Googles visjon. I en passus som er flittig sitert i blogosfæren, beskriver Dyson sitt møte med Google slik:

Despite the whimsical furniture and other toys, I felt I was entering a 14th-century cathedral — not in the 14th century but in the 12th century, while it was being built. Everyone was busy carving one stone here and another stone there, with some invisible architect getting everything to fit. The mood was playful, yet there was a palpable reverence in the air. "We are not scanning all those books to be read by people," explained one of my hosts after my talk. "We are scanning them to be read by an AI."

Jeg vet ikke helt, og blir av og til litt oppgitt over de religiøse overtonene i mye av det som skrives om teknologi, samtidig som jeg er klar over at folk lar seg inspirere av ulike årsaker. Men er ikke det å lage et kjempebibliotek med all verdens informasjon i søkbar tilstand mer enn nok – uten at man skal blande inn kunstig intelligens og forestillinger om en slags hellig gral ved slutten av regnbuen?

Det mest interessante med essayet er imidlertid hans observasjon at en kartlegging av universet uavvendelig vil føre til fremveksten av applikasjoner som gjør noe med det. Det mest interessante med Google er ikke det at alt blir søkbart, men alt vi kan gjøre med en slik samling søkbar tekst, gitt et programmerbart grensensnitt på toppen og en felles platform for utvikling (inkludert menneskene) rundt. Google Maps er interessant som leketøy en liten stund – det er morsomt å se igjen steder man har vært på ferie eller finne ut hvor folk bor – men det er som platform for geografisk baserte, nye applikasjoner at ting virkelig kan ta av.

Så jeg venter i spenning på hvilke bruksmønstre vi vil se når verden slutter å lete etter all denne informasjonen og i stedet begynner å bruke den.