Forfattere uten filter

Akkurat nå sitter jeg på Kastrup og fordøyer inntrykkene etter en dag på seminar med NFFO. Jeg lærte en hel del – blant annet at forfattere og forfatterforeninger er langt fra så bakstreverske som fryktet – og fikk levert mitt innlegg (PDF) sånn noenlunde. Min jobb var å skape litt bråk, og det tror jeg at jeg klarte, selv om Eirik Newths innlegg (PDF) hadde forberedt grunnen på forhånd og folk var advart.

Jeg hadde regnet med å måtte slåss gjennom en masse oppfatninger om at man på noe sett kunne holde markedet ute og den teknologiske utviklingen tilbake, men forfattere er tydeligvis mer oppegående enn som så – mange interessante mennesker med gode ideer om fagbøker de kunne tenke seg å skrive eller hadde skrevet. Dessuten lo opptil flere av dem av vitsene mine, og det er jo noe som foredragsholdere liker.

Et vanskelig spørsmål fikk jeg – en person påpekte det paradoks at på den ene side hevder jeg at "… den som presenterer den beste kombinasjonen av kvalitet, pris og tilgjengelighet vil tjene mest penger." Så kaller jeg litt senere da Vinci-koden for et makkverk – men den er jo en bok som selger mye. Dette er et paradoks – hva mener jeg egentlig?

Det er et paradoks for meg også – det irriterende faktum at når folk får velge selv, så leser de heller om astrologi enn astronomi, om tippesystemer fremfor økonomi, og elendige smørerier fremfor skikkelig litteratur. Så jeg må nok moderere min noe bastante uttalelse og si at kvalitetslitteratur – også den smale litteraturen – i et fritt og stadig mer digitalt marked vil trives utmerket. Det faktum at mange kjøper Dan Brown betyr ikke at ingen kjøper Matthew Pearl, for eksempel. Hvis bransjen går for inntjening, og produksjonskostnadene faller så lavt at man tjener penger fra solgte eksemplar nummer 300, bør nesten hva som helst kunne utgis i Norge. Problemet er at forlagene og bokdistribusjonen ikke er effektiv nok – og at forfattere ikke forstår eller ser på det som sin jobb å tiltrekke seg oppmerksomhet. Siden vi går inn i en verden hvor kampen står om oppmerksomhet (hvor 15 minutter etterhvert blir til 15 sekunder) vil antakelig suksessformelen for forfatter – og forlag – endres.

Jeg oppfattet i alle fall forfatterne som betydelig mer endringsvillige enn forlagene. Det kan være utvalgsskjevhet. Folk som deltar på et seminar om endringer i markedet er antakelig mer endringsvillige – eller i hvert fall oppmerksomme på mulige endringer – enn flertallet. Jeg tror at de fleste forfattere har alt å vinne og lite å tape på en fluid og dynamisk medieverden – så lenge man klarer å opprette og fastholde sin medieidentitet.

 En annen bonus med seminaret var å få snakke med folk som leser bøker. Mange bøker. Samt å konstatere at for enkelte spørsmål – som for eksempel om det er viktig at vi har en sterk faglitteratur på norsk – så er det lov ikke å ha en mening. Eller i hvert fall å være i tvil.

3 tanker på “Forfattere uten filter

  1. Du har rett: innlegget ditt ble godt mottatt som det alternative perspektivet det var (selv om jeg hørte mummel fra enkelte om «ultraliberalisten» litt utpå kvelden, og enkelte tok vårt angrep på DRM veldig tungt 🙂 Sammensetningen av publikum har utvilsomt spilt en rolle, men jeg mistenker at vi også har en viss «jordingseffekt» – etter at vi fikk en delvis deregulering av bokmarkedet i vår uten at himmelen falt ned, er det simpelthen ikke så lett å reise seg opp og motsi økonomiske betraktinger av det slaget du fremsatte. Sammenlignet med gårsdagen var dagens avslutningsforedrag noe av en nedtur: kulturpessimistisk og grensende til reaksjonært («vi som har levd en stund husker hvor mye kultur det var i TV før»), men stort sett er jeg gledelig overrasket.

  2. Ultraliberalist, ja….
    Uansett, en melding som at «DRM fungerer ikke, ganske enkelt» kan være hard å svelge for enkelte som har sett på den som en mulig løsning, en sølvkule for forfattere og særlig forleggere. Det er trist å høre at den enkle løsningen ikke fungerer.

Det er stengt for kommentarer.