Oslos bakvendte skolepolitikk

Avskaffelsen av fritt skolevalg til videregående skole i Oslo er en gavepakke til velstående vestkant-foreldre med dumme barn. Den fordelen disse oppnår skjer på bekostning av smarte barn som bor i mindre velstående bydeler – i noen tilfelle til og med så drastisk at det blir vanskeligere for en god elev å komme inn på den lokale skolen enn for en utenfor å komme inn. Med andre ord – skolegruppeinndeling fremmer segregering.
Jeg har tidligere skrevet om gruppeinndelingen av videregående skoler i Oslo. Her lanserte jeg Pahle-tallet som et hendig begrep for å betegne hvor mye mer man må ha i karaktergjennomsnitt for å komme inn på den skolen man ønsker (Oppkalt etter leder av Utdanningskomiteen i Oslo Bystyre, SVs Kari Pahle). Med negativt fortegn, blir Pahle-tallet et unnslippningstall (hvis man vil unnslippe den lokale skolen) som flinke elever må ha for å kunne konkurrere med de heldige kandidater hvis foreldre har penger nok til å benytte seg av lokalheltrabatten (Pahle-tallet med positivt fortegn, den fordel elever som bor i nærheten av skolen oppnår.)
Men hva er disse tallene? Her er en tabell, basert på tallene fra førsteinntaket presentert i Aftenposten den 18. (regnearket finner du her. 2005-rangeringen er basert på høyeste kompetitive minimumskarakter):
Pahle-tallet - se regneark på http://www.espen.com/pahletall.xls
Som synes er Pahle-tallet (blå tall i figuren) og Pahle-rabatten (røde tall) en popularitetsindeks – og den mest populære skolen i Oslo er uten tvil Oslo Handelsgymnasium, selv om det altså er vanskeligere å komme inn på Foss, Oslo Katedralskole og Lambertseter. Som man kan vente, blir det polarisering innenfor noen skolegrupper, med klare tendenser til at en av skolene blir «oppsopskolen» – f.eks. Persbråten, Bredtvet, Hellerud og Ulsrud. Sterkest er denne tendensen i skolegruppe D, som består av skolene Foss og Bredtvet. Ingen vil gå på Bredtvet og forskjellen i lokale inntak er 1.33 – med andre ord kan Foss toppe hele Oslo-statistikken mest fordi søkerne vil unngå det andre lokale alternativet. (Noe av den samme effekten finnes i gruppe C, hvor Stovner topper og Hellerud er bunnen.) For OHG og Fagerborg skjer polariseringen internt – siden relativt få bor i lokal tilknytning til skolen, havner Oslos dårligste elever på samme skole som de beste.
Noen utslag blir svært spesielle. For Oslos tredje beste skole, Lambertseter, må en kandidat ha 4.9 i snitt for å komme inn på den lokale kvoten, men 4.7 hvis han eller hun kommer utenfra. Her virker skoleinndelingen mot sin hensikt – det blir vanskeligere for den lokale elev å gå på sin lokale skole enn for en utenforstående. Det samme gjelder Nordstrand og Stovner.
De som har størst fordel av den nye ordningen er elever som bor i nærheten av OHG, Katta og Fagerborg (dvs. i noen av Oslos mest attraktive boligstrøk) som nå kan komme inn på prestisjeskolene med tildels svært dårlige karakterer. Taperne er flinke og ambisiøse elever fra mindre velsituerte deler av Oslo. Tenk å forklare en elev fra Groruddalen med halvparten femmere at han eller hun ikke kan få gå på OHG fordi en sinke fra beste vestkant har fortrinnsrett….
Virkelig en seier for utjevnende skolepolitikk! Jeg håper SV, Ap og Kr.F. er stolte av sin avgjørelse. Og skulle gjerne visst hvor politikerne selv bor.

1 tanke på “Oslos bakvendte skolepolitikk

  1. Fin analyse.
    Overrasket over at denne praksis fortsatt eksisterer. Tror mitt kull var det første (1992).
    I de glade dager da ungdomsskolen var over kunne jeg med mine gjennomsnittlige karakterer faktisk velge og vrake blant de beste skolene med mine overlegne 400 ekstra geografipoeng. Dette ble også selvfølgelig ble gjort over en lav sko av alle andre jeg kjente, frykt for tidlige morgener og lange bussturer på tvers av byen forsvant….
    Det må jo være åpenbart at denne praksis virker mot sin hensikt.

Det er stengt for kommentarer.