Vanity sizing

Tyler Cowen skriver i Marginal Revolution om «vanity sizing«, den tendensen man mener å se til at klesstørrelser har økt i USA (og kanskje i Norge, hva vet jeg) slik at folk ikke skal føle seg så fete fordi de ikke lenger passer inn i «small» lenger.
Jeg er ikke et sekund i tvil om at det er slik. Jeg kjøper mye av mine klær i USA (nesten alt, faktisk, enhver forretningsreise over blir til en handletur, og gitt de vanvittige prisene vi har i Norge kommer vi snart til å dra hele familien.) Størrelsene i USA har alltid vært konsistente, i hvert fall for menn, slik at hvis du er en viss størrelse (38/38 i jeans for mitt vedkommende) så er du det i så og si alle butikker. Praktisk.
I de siste årene har jeg imidlertid funnet at jeg har gått NED en størrelse i bredden – til 36/38 – i alle de butikkene jeg bruker i USA, uten at dette har gitt seg utslag i mine gamle klær eller de få tingene jeg har kjøpt i Europa. Jeg har med andre ord ikke krympet, noe visuell inspeksjon dessverre også bekrefter.
Så det virker som om USAs ekspanderende befolkning ønsker å passe inn i sine gamle størrelser, og kleskjedene leverer.
Gitt at vi ekspanderer i Norge og resten av Europa også (i hvert fall ut fra hva jeg så på badestranden i Italia i forrige uke), skjer det samme her?

1 tanke på “Vanity sizing

  1. Mitt inntrykk er at størrelsen på klær, i hvert fall kvinneklær, i norske butikker, har gått ned, og ikke opp — etter hvert som mange av dem har rettet seg inn mot stadig yngre kunder. Når jeg til tider kan ha problemer med å komme meg inn i en størrelse large, tviholder jeg på at det er størrelsene og ikke livvidden min det er noe i veien med …

Det er stengt for kommentarer.