Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet….

Våknet idag til den ikke uventede beskjeden at Kristelig Folkeparti har skiftet side når det gjelder fritt skolevalg for videregående utdanning i Oslo, og vil innføre lokaliseringstillegg for å unngå «taperskoler» og for at «elever som ønsker å gå på skole i sitt nærmiljø få større sjanse til det for eksempel i sentrumsområder og på populære skoler», sier leder i utdanningskomiteen, SVs Kari Pahle.
Man ser ikke ut til å skjønne at for hver «lokale» elev som kommer inn, er det en annen elev, med bedre karakterer, som ikke kommer inn på den skolen han eller hun vil på. Det som skjer i praksis, er at folk fra vestkanten eller de hippere sentrumsstrøk, paniske ved tanken på at avkommet må trekke til Bredtvedt, Hellerud eller Ulsrud, i stedet kjøper seg plass på en privatskole som Treider, OPG eller Bjørknes. Lokaliseringstillegg sikrer et segregert Oslo.
Ellers er det jo som vanlig et timing-problem her: Jeg kan ikke skjønne at dette trenger å innføres allerede fra 2005. Årets 10. klasse-elever har forholdt seg til en situasjon med fritt skolevalg, og burde få lov til å fortsette med det. Hvis man skulle innføre noen endringer, kunne man i det minste vente med å gjøre det reellt fra 2006. På den annen side, nå får i alle fall elevene lære det som vi voksne har visst lenge – nemlig at vinglete politikere når som helst kan kaste rundt på de reglene de har satt opp, når det viser seg at folk forholder seg til dem.
Men egentlig er dette et spørsmål om språk, som så mye i offentlig debatt. Jeg kunne tenke meg å innføre to nye begreper, som det kan være interessant å beregne i denne debatten:

  • unnslippningstallet: Det tillegget i poeng man må ha for å slippe å gå på den lokale skolen. En lokal, ikke-attraktiv skole blir nå å regne for en planet med tyngdekraft, og for å unnslippe, må man ha gode nok karakterer til å komme seg ut av et miljø man ikke vil fortsette i.
  • lokalheltrabatten: Hvor mye lavere gjennomsnittskarakter man kan ha og allikevel få gå på den lokale, attraktive skolen. Det vil ikke ta lang tid før studentene skjønner fordelingsimplikasjonen for en attraktiv skole: Jo nærmere du bor, jo dummere er du….

Unnslippningstallet og lokalheltrabatten har naturligvis motsatt fortegn, men er egentlig det samme tallet. Man kan standardisere og justere litt, og så vil man ha et tall, positivt eller negativt avhengig av om skolen er attraktiv eller ikke.
Vi trenger et enkelt navn på dette tallet. «Brustad-bua» har blitt et begrep. For denne nye måten å beregne skolers attraktivitet på, foreslår jeg «Pahle-tallet».

Det nyanserte bildet…..


Crooked Timber har en oversikt over grafiske fremstillinger av valgresultatet i USA, som gir et helt annet inntrykk enn den overveldende Bush-seieren som vises ved de vanlige kartene. Som man kan seer det ikke egentlig er snakk om forskjeller mellom stater, men heller mellom urbane og rurale strøk, mellom folk med og uten utdannelse, og sterkt drevet av religion. Glimrende fremstillinger, Ed Tufte ville likt dem.
Oppdatering 9nov: Tre forskere ved University of Michigan har en enda bedre variant (via mange)

Dette er også Amerika

Satt oppe sent igår og lette etter tidlige indikasjoner på valgresultatet i USA. Det ser jo ut som om det blir Bush i øyeblikket (kl. 10:30), med 3.5m stemmer mer enn Kerry. Og de fleste spør seg jo hvordan en president som de fleste utenfor USA ser på som totalt uegnet (The Economist karakteriserte valget som et valg mellom «The Incompetent and the The Incoherent») kan bli valgt, tilsynelatende på grunn av saker som vi her i Europa ble ferdig med for mange år siden (abort, for eksempel).
NPR er USAs i særklasse beste kringkastingsstasjon, både TV og syndikerte radioprogrammer, og da jeg kikket der, kom jeg over et intervju med Bill Zehme, journalist, og hans meget interessante, dystre og velskrevne portrett av Bob Greene. Greene var en populær spaltist og forfatter som fikk sparken fra Chicago Tribune i fjor da det ble kjent at han hadde hatt et kort utenomekteskaplig forhold 18 år tidligere (og, etterhvert, adskillig flere forhold som kom for en dag.)
Jeg tenkte at slikt hadde aldri skjedd i Frankrike, eller andre steder på denne siden av dammen. På den annen side hadde neppe en spaltist som Greene – som skrev om «amerikanske verdier» og de menneskene som skapte dem – blitt en like kjent spaltist i et europeisk land. Uansett, historien om hans storhet og fall sier mye om hva amerikanerne – selv i en relativt urban kultur som den i Chicago – mener er viktig.
USA er en verdensdel, ikke et land. Og det er en føderasjon av stater, ikke en enhetlig nasjon. Og deri ligger vel noe av årsaken til valgresultatet.
Selv har jeg alltid hevdet at grensen mellom Europa og USA går 50 kilometer inn fra østkysten av USA, i hvert fall nord for Washington. Og det mener jeg fremdeles.

PFIT – forslag til møter?

Sammen med Torbjørn Berger, Lasse Hem, Arne Heen, Eirik Newth og Petter Merok sitter jeg i styret i Polyteknisk Forenings IT-gruppe. Vi holder 3-4 møter hvert halvår om ulike temaer innen IT, teknologi og samfunn.
Nå er det tid for å lage vårens program, og etter konferanse med resten av styret legger jeg dette ut her – og ber folk om å komme med ideer og innlegg til møter de gjerne ville komme på eller foredragsholdere de gjerne ville ha.
Her er en kort liste over noen tema vi har tenkt litt på, men tar gjerne imot innspill (sjekk litt av med listen over tidligere møter – hvis vi har hatt et møte om dette de siste to årene, er det som regel litt tidlig å ta det opp igjen.) Møtene kan være informative, eller de kan være debattmøter – bruk kommentarfeltet, og gi eksempler på foredragsholdere eller debattdeltakere.

  • IT-sikkerhet – et tema som vi pleier å ha noe om i hvert fall en gang i året
  • IT i skolen – hva vil vi? Mulige foredragsholdere/debattdeltakere: Grete Faremo, Microsoft Europe. Erik Syring, nordmann bosatt i California som har startet et firma som skal drive nettbasert matematikkopplæring av lærere. Erik Yrvin fra Skolelinux. Tema: Skolen er fryktelig verktøyorientert, men hva er egentlig hensikten med all IT-bruken i skolen, hva hindrer utnyttelsen, og hva skal vi gjøre med det?
  • Programvarepatenter – kan de føre til at innovasjon innen programmering stopper opp?
  • Kunnskapsinnvandring – taper Norge på at vi ikke tar inn innvandrere med potensiale, kunnskaper og ambisjoner?
  • Digitale lærebøker (følge opp meldingen om nye skolebøker til alle skoler). Kan vi skrive lærebøker digitalt gjennom en modell inspirert av Wikipedia?
  • NRK og nye modeller for kringkasting. NRK har vært en pioner i taste-TV, enten det nå er LørDan eller NRK-Alltid Moro om natten. Interaktiv TV har stort inntektspotensiale, og nye og interessante aspekter ved folks forhold til kommunikasjonsteknologi er avdekket (som for eksempel at vi bruker mobilen i stedet for fasttelefonen til å stemme på Idol – selv om fasttelefonen er 2 kr billigere). Foredragsholder: Noen fra NRK som har ansvaret for disse sendingene eller teknologien? En forsker, som f.eks. Tanja Storsul ved Inst. for medier og kommunikasjon?
  • Spill som genre. Dataspill er nå en publiseringsform, et naturlig tilleggsprodukt til filmer og bøker – og en stor bransje i seg selv. Foredragsholdere: Espen Aarseth fra UiB? Jørgen Kirksæther hos Filmtilsynet? Orgdot – et norsk firma som har satset tungt på lek-og-lær-spill, og som har vunnet priser – ville være aktuelle?
  • Online gambling – hva skjer, lovlig og ulovlig, med dette i Norge? Norsk Tipping lager stadig nye varianter av pengespill, men Internett gjøre at dette ikke lenger er et nasjonalt regulerbart område, og nordmenn er gode kunder i alle former for pengespill. Hva skjer i Norge, hvor store er mørketallene? Foredragsholder: Noen fra Norsk Tipping, Økokrim?
  • Nasjonalbiblioteket og lagringsformer. Nasjonalbiblioteket gjør mye spennende rundt lagring av informasjon for fremtiden – og mye av det betydelig mer teknisk avansert enn å stryke aviser. Disse lagringsformatene skal være billige, brukelige, og fremfor alt holdbare – mye lenger enn de 10-20 årene en CD-plate holder. I tillegg kommer problemet med standarder – vi kan lese 1000 år gamle dokumenter siden vi forstår språket, men hva med digitale lagringsmedier? Foredragsholdere: IT-sjef på NB, Svein Arne Solbakk? Carol van Nuys, prosjektleder Paradigma. Jon Erik Halse, NB-ansatt med erfaring fra The Wayback Machine.
Forslag mottas med takk – bruk kommentarfeltet!!!

Kopisperrer, Musikknytt og gravemaskiner

Etter debatten om kopisperrer ble jeg ble intervjuet av NRKs program Musikknytt – journalisten stilte gode spørsmål, syntes jeg, og for en gangs skyld fikk jeg sagt det jeg ønsket i et intervju.
Men det snek seg inn noen småfeil både i radiointervjuet (Musikknytt 29.10 kl. 12:46) og tekstversjonen: Jeg har aldri snakket om billige gravemaskiner fra Østen. Min bisetning om gravemaskiner var (for å bli litt pedantisk) en referanse til en teknologiovergang fra kabelstyrte gravemaskiner (kjent fra barneboken «Mike Mulligan og gravemaskinen hans«) til hydraulikk (også kalt backhoe loaders) – og hadde ikke noe med Østen å gjøre.
En annen språklig detalj er bruken av ordet «bevis» når det gjelder nedgangen i platesalget – sånn rent vitenskapsteoretisk er det ikke mulig å bevise noe som helst gjennom statistikk, men jeg kan sannsynliggjøre at at det ikke stemmer at platebransjen lider vondt, all den stund nedgangen har mer plausible forklaringer enn piratkopiering, og bransjen tilsynelatende ikke føler seg så konkurranseutsatt at de finner det nødvendig å redusere prisene. I alle fall har marginene fra lager til butikk vært stabile eller til og med gått opp de siste årene.
Jeg gleder meg også over en artikkel i siste nummer av The Economist som mer enn hentyder til at min vurdering også deles av plateselskapene. Flere selskapers interne analyser viser at salget går ned fordi man ikke har maktet å få frem gode nok artister (alt for mange one-hit-wonders a la Rørlegger-Kurt), samt at andre underholdningstilbud, som jeg nevnte, har vokst.
Nå kan man jo spørre seg om hva som kommer til å skje hvis vi implementerer den nye Åndsverkloven i full bredde. Jeg tror det blir noe platebransjen kommer til å angre på. De store selskapene vil oppdage at folk ikke vil ha kopisperrer og vil gå rundt dem, enten ved å handle mer fra plateselskaper uten kopisperrer, eller ved å kjøpe ulike teknologier som kan lese mange formater. Nye konkurrenter vil komme til, noen av de gamle plateselskapene vil forsvinne mens andre vil klare seg. Hvem som klarer seg vil avhenge av dybden på finansreservene, og når og med hvilken dyktighet de går over til åpen teknologi. I mellomtiden vil noen nye teknologifirma gå under fordi de blir saksøkt av konkurranseskye plateselskaper, og noen tenåringer og deres foreldre får ubehagelige opplevelser i rettsalen. Og plateselskapenes popularitet, blant artister og kunder, vil synke ned mot nivået til amerikanske kabel-TV selskaper.