En gründer tar farvel

I et uhyre velformulert innlegg i Dagbladet sier Øystein Schjetne Farvel til Norge – han flytter ut av landet siden hans høyt utdannede kjæreste ikke får lov til å komme hit. Han bruker seg selv som eksempel på at Norge taper på å være avvisende overfor kompetente innvandrere, og sier at «land uten evne til å skape et multietnisk næringsklima vil bli morgendagens tapere».
Og han har så rett, så rett. Norges evne til å filtrere ut de mest attraktive innvandrerne, til og med de som er av norsk avstamning, er et utslag av populistisk kortsiktighet. Man tjener nok moralske poeng på å forsvare innvandrere, men får ikke stemmer fra folkedypet. Vår redsel for kompetente utlendinger er kanskje det enkeltutslaget av norske likhetsidealer som gjør størst skade, både økonomisk og moralsk. Og politikken er selvforsterkende – hvis bare hjelpetrengende innvandrere slippes inn, og ikke integreres, får vi en situasjon hvor innvandringsmotstanden stiger fordi vi får for få eksempler på innvandrere som har ressurser over gjennomsnittet.
Schjetne drar til sin kjæreste, og han er ikke alene. Jeg har hatt endel studenter som tar avanserte programmer i Norge, for deretter å få vanskeligheter med å få arbeid lokalt siden de har en annen hudfarge enn den norske kommunebleke. De fleste blir, men deres kunnskaper utnyttes ikke i den grad de burde. Noen drar – og i motsetning til Schjetne skriver de ikke om det i avisen.
Jeg kan bare ønske ham lykke til, og beklage at vi ikke vet vårt eget beste her oppe i Festung Norwegen.

1 tanke på “En gründer tar farvel

  1. Jeg leste også artikkelen ‘Farvel, Norge’ av Øystein Schjetne i dagbladet 30. oktober 2004. Det er noe merkelig med mange lover i dette landet, ulogisk og sårende. Ingen griper fatt i dette, det må liksom på TV2 for at noen skal reagere, så synd. Men som asylsøker får man jo være her gratis i opptil flere år både med kost og losji… Tankevekker dette her.. Hvorfor avvise nye skattebetalere…? Selv er jeg gift med en min utenlandske kone, så jeg kjenner godt til hva som er mulig og ikke mulig. Vi giftet oss i hennes hjemland, og ved at hun på den norske ambassaden på rappen fikk utstedt et 7-dagers visum, fikk jeg «smuglet» henne til Norge. Og så ordnet vi opp med lokalt politi-kontor i etterkant. Jeg kjenner imidlertid andre som har måttet vente i opptil ett år på å få sin hustru til lands, ene og alene pga at det er lang saksbehandling hos utlendingsdirektoratet pga stor pågang av asylsøkere. Min kone måtte faktisk vente ekstra lenge på norsk pass pga dette. Fint at du tar det med i blog’en din, det er mye tull i Norge i dag! Skulle ha laget et eget domene for dette..

Det er stengt for kommentarer.