Forskningsjuks og førstesider

Martin Ystenes er er fargerik NTNU-professor som har en lei tendens til å påpeke svakheter i norske avisers evne til kritisk lesning av forskningsrapporter. Nå tror ikke jeg avisjournalister flest leser forskningsrapporter, men tekstmeldinger om notiser om artikler om sammendrag av populærutgaven av forskningsrapporter. Denne gangen gjaldt det vaksine og autisme, neste gang kraftledninger og kreft, og sikkert også mobiltelefoner og alskens problemer. Tenk om vi kunne hatt noen journalister som skrev oppslag etter å ha snakket med Martin Ystenes….

7 tanker på “Forskningsjuks og førstesider

  1. Sprøytvarsleren er en av de beste bloggene vi har hatt her i landet. Det var synd Martin Ystenes gikk lei.
    Det er selvsagt ikke noe som hindrer at en gruppe oppegående akademikere lager en ny blogg med faktabasert mediekritikk. (Akkurat nå jobber jeg med å etablere en annen akademisk gruppeblogg, men om noen uker er jeg åpen for konkrete forslag.)
    Jeg kan ikke uttale meg om hvor mange henvendelser fra journalister Ystenes får, men for min egen del får jeg en del henvendelser om fag som ender med at journalisten legger saken til side eller skriver en helt annen sak. Det finnes altså slike journalister, men du hører naturlig nok bare om dem som prioriterer en god historie framfor gode fakta.

  2. Tenk om man kunne hatt en person med tittel «sprøytvarsler» i hver avisredaksjon…..
    En annen sak er risikoen for type II-feil, som Martin Ystenes påpeker: Det er omtrent 50 000 barn i et årskull i Norge. Hvis 0.5% av de som får meslinger og ikke er vaksinert dør, betyr det at hvis 200 barn (0.4% av alle) ikke blir vaksinert fordi foreldrene har lest Dagbladet, og disse barna får meslinger, vil et av dem (statistisk sett) dø. Kanskje noe desk og journalist burde tenke på før de setter overskriften…..

  3. Jeg er ikke helt sikker på det regnestykket. For det første vet jeg ikke hvor Ystenes har fått sine 0.5 prosent fra. For det andre er det ikke gitt at alle som ikke er vaksinert får meslinger.
    En god journalist bør fakstisk sjekke statistikk over hvor mange barn i Norge som faktisk ikke får vaksine. Statistikken ligger på nett og viser at mer enn dine 0.4 prosent ikke blir vaksinert. I følge regnestykket burde vi ha flere dødsfall årlig, men i virkeligheten var det siste registrerte dødsfallet i 1989.
    Med andre ord: Setter man opp en modell for en hypotese kan det løsse seg å sjekke resultatet mot eksisterende statistikk. 😉
    Det som burde komme fram er at dersom færre blir vaksinert så øker sannsynligheten for epidemisk utbrudd. Det er stor forskjell på at noen få velger å droppe vaksine og at mange gjør det. (Om noen lurer så finnes det også statistikk på hvor mange som døde i epidemier fra før vaksinasjonsprogrammet for meslinger startet for fullt i Norge.)

  4. Sant nok, men det var et hypotetisk eksempel, basert på Ystenes .5% (som jeg også lurer på hvor han har fra). Så jeg tror jeg har mine ord i behold.
    Godt poeng med epidemien, forøvrig – at ikke bare øker risikoen for at noen skal dø, men også spredningen, forutsatt at man ikke er kan være smittespreder selv om man er vaksinert. Da kan det faktisk bli slik at alle ikke-vaksinerte faktisk får meslinger….
    Forøvrig er type-II-feil en diskusjon som ofte glemmes, særlig når man snakker om omfattende testing av store populasjoner, overvåkning andre løsninger som ser topp ut for individer men som roter til ting når tallene blir store.

  5. Tja, en annen faktor jeg ikke nevnte er at en vaksine er ikke nødvendigvis 100 prosent effektiv. Den utsatte gruppen er dermed de som ikke er vaksinert pluss den gruppen hvor vaksinen ikke har virket. Beskyttelsesgraden til vaksinen gir et perspektiv til størrelsen på gruppen vaksinevegere i modellen din.
    Dette med epidemi er mer enn et godt poeng, det er antagelig sakens kjerne. Meslinger er veldig smittsomt. Vi ønsker ikke at andelen ubeskyttede skal bli for høy. Poenget jeg forsøker å få fram er at regnestykket ikke så ut til å bruke relevante tall (og de relevante tallene er lett tilgjengelige).
    En mulig tilnærming til saken vil antagelig være å spørre hvor mange (eller hvor stor andel) vaksinevegrere medfører en uakseptabel risiko for epidemi. (Geografisk spredning er selvsagt også viktig, lokale konsentrasjoner av vaksinevegrere er ikke bra. Nøkkelordet er endemi.)

  6. Sånn sett fra et pressesynspunkt så vil jo jeg hevde at denne diskusjonen vi har nå faktisk ville ha hatt interesse for en journalist – virkeligheten er adskillig mer interessant en enkle «hva a, så b» implikasjoner. Men det krever at man setter av tid og mental energi til å finne ut av sakene….

  7. Jeg har nok mer blandete erfaringer med Ystenes. I perioder slet «Sprøytvarsleren» med å skille mellom slurvefeil (for få nuller i astronomiske tall er et hyppig forekommende eksempel) og systematisk, antivitenskapelig virksomhet (vanlig i formidling av overnaturlige fenomener). Da jeg overfor mannen pekte på det noe urimelige (for ikke å si uvitenskapelige og utaktiske) i å skjære alle over en kam, ble det ikke tatt nådig opp. Dypt i mailarkivet mitt ligger forøvrig en utveksling som viser at selv kjemiprofessorer tar feil av og til – og at de da har like vanskelig for å innrømme det som noen journalist… 😉

Det er stengt for kommentarer.