Snehvitutbyggingen – hva skjer?

Notater fra presentasjon av Sverre Kojedal: Industrikoordinator og informasjonssjef for Snehvit, Statoil
Et av de største prosjekter offshore i Norge, bygges mange steder i Europa, stort puslespill. Mange forventninger til prosjektet – det løser ikke alle Finnmarks utfordringer, men vil være et nytt solid bein å stå på i mange år fremover. Hammerfest har fått tilbake optimismen, som et av de få stedene i Finnmark idag. Snehvit er det første LNG-anlegg i Europa, og representerer derfor ny kompetanse for Statoil. Det er også den første petroleumsutbyggingen i Barentshavet (man har riktignok leteboret siden 1980, boret 61 letebrønner, men nå er det første gang man bygger infrastruktur), og den første gangen man selger på det amerikanske markedet.
Opprinnelig var det planlagt å bygge store platformer ute i havet – en investeringsramme på 43 mrd. 1983-kroner. Teknologiutviklingen har gjort at platformene har forsvunnet og at ilandføringsanlegget er redusert med 75%, fra 2000 mål til 500 mål. Så investeringsrammen er 45mrd 2003-kroner, som er 50% av det opprinnelige anslaget. I stedet bygger man 21 undervannsbrønner, 143 km rørtransport inn til land. Denne forskningen startet op 1970-tallet ved SINTEF i Trondheim. Rørene er «overtrålbare», så de påvirker ikke fiskingen. Også CO2 retur-rør, samt et rør for frostvæske (MEG) for å hindre at rørene fryser, en kontrollkabel med digital trafikk, hydraulikkvæske etc.
Dimensjonene er enorme – hovedrøret er 70 tommer tykt og 14km langt og blir liggende på havbunnen, mindre rør skal graves ned. Blir gravet opp med en kraftig trykkspyler, deretter dumpes grus over fra et stort skip. Rørene legges på ca 300 meters dyp.
LNG må kjøles ned til -163oC, som gjøres på land (på Melkøya). Nedkjølingen skjer i flere faser, ned til -50 først (for utvinning av propan og bhutan), deretter til -100, deretter til -163. Nedkjølingen krever like mye strøm som hele forbruket i Norge, 1.5TWh, taes ut med 5 store gassturbiner drevet av den gassen man tar inn.
Utbyggingen av Melkøya har pågått et år, etter arkeologiske utgravinger, sprengning og utbygging av brakkeleir for 1300 personer, neste fase er mottak og innstallasjon av produksjonsmoduler. Hovedmodulen monteres i Ferrol og Cadiz, settes på en kjempelekter og kommer til Hammerfest sommeren 2005. Vekten er 35000 tonn, den «dokkes» inn på øya. Delene kommer fra hele verden. 63 meter høyt kjøletårn bygges i Tyskland og Nederland, bygges stående på lekter. 4 skip med 45000 kubikkmeter gass, hver båt kan lagre like mye energi som Finnmark forbruker på et år.
Sysselsetting: Ca. 1300 personer jobber der nå, totalt har 5590 mennesker jobbet der så langt. hva gjelder leveranser: Forventet 38% utenlands, men det havner antakelig på 50%. Nordnorske bedrifter har levert 1.8mrd, forventet var 600m. I driftsfasen, som vil vare fra 2006 og i 25-30 år, investere ca. en halv mrd. i året, 400-500 årsverk, inkludert ringvirkninger. Interessante fremtidsutsikter – leting i Øst-Finnmark, og det er store gassfelter på russisk side som er vanskelige å bygge ut, men teknologien kommer.
(Etter foredraget var det omvisning i buss på anlegget – imponerende størrelse og et nokså værhardt område. Den kommentaren som huskes best, var referansen til okkupasjonstiden som «den germanske jernalderen»).