Det var dette med tilbud og etterspørsel, da….

Dagens lille økonomiøvelse: Ta følgende to utsagn:

Nedgangen i søknader til ingeniørstudier fortsetter tilbakegangen med fem prosent færre søkere i år.

og

[…] det er en kjensgjerning at vi [i Norge] har relativt billige ingeniører, akademikere og øvrige deltakere i den kunnskapsbaserte arbeidsstokken, sett i vestlig målestokk

og diskuter – kan det være en sammenheng her tro?

4 tanker på “Det var dette med tilbud og etterspørsel, da….

  1. Tja, jeg minnes en gang bedriften jeg arbeidet i hadde revisjon i forbindelse med en internasjonal anbudskonkurranse. Vår utenlandske gjest leste regnskaper med et stort smil helt til han så lønnsutgiftene til ansatte i jobber som ikke krever så mye utdanning.
    Observasjon nummer to er at enten har ikke norske akademikere oppdaget at det er et lett tilgjengelig internasjonalt arbeidsmarked i nærheten, eller så har ikke norsk utdanning særlig god anseelse i andre land.
    Det er mulig å si noe om norske næringslivsledere og -eiere også på bakgrunn av disse tallene, men det er viktig å huske på at også disse kan ansette ingeniører fra andre land. Jeg har fått et inntrykk av at det ikke er lønnsnivået som er den største hindringen i at det skjer mer av dette.

  2. Jeg tror problemet er Nordmarkasyndromet – men med stadig flere nordmenn som studerer i utlandet kommer det nok til å endre seg. Men tenk på alle de lyse hodene fra utlandet vi går glipp av……

  3. Som nordmann i utlendighet kan jeg bekrefte at norske akademiske credentials er helt akseptable for utenlandske arbeidsgivere: vi er inntil flere siv.ing’er fra «NTH» paa min naavaerende arbeidsplass – en forklaring av det norske grad-systemet (naa conveniently erstattet av Masters og Bachelors) trengtes, men ellers var det ikke et hinder i loeypa.
    Jeg har ogsaa moett andre nordmenn med baade oekonomi- og ingenioerbakgrunner som har tatt jobber i utlandet; Nederland og UK synes spesielt attraktive pga hoey konsentrasjon av engelskspraaklig naeringsliv; UK/London ogsaa pga hoeyt loennsnivaa for hoeyt utdannede.
    Med vaart medlemskap i EØS er det ingen spesielt store administrative hindringer i veien for nordmenn aa flytte ut til et EU land; mitt stoerste problem var aa overbevise mitt hjemlige likningskontor om at jeg faktisk var utflyttet – et par brev og kopier av utenlandsk arbeidskontrakt og stattekvitteringer gjorde susen.
    EU jobber hardt for aa gjoere flytting mellom medlemsland enklere, og det er mye hjelp og informasjon aa faa til dem som spoer.
    Ang Nordmarkasyndromet: Forhaapentligvis vil vi over tid se flere unge proeve seg paa noen aar utenlands; jeg tror norsk oekonomi vil tjene paa det paa lang sikt – naar folk etterhvert kommer hjem (noe mange gjoer) til hjemlige trakter vil de ha baade brede erfaringer og store nettverk med seg i baggasjen – et utgangspunkt for stoerre norsk eksport?

  4. Blir norske utdanningssøkende oppmerksomme på at de kan få en god og relativt billig utdanning i Norge og en jobb med god lønn i utlandet så kan det hende at det blir flere som søker teknisk utdanning i Norge.
    Om media er det ikke mer å si enn at det var en underlig vinkling når de fortalte at nrske ingeniører «måtte flytte til Sverige for å få jobb» – som om det var så ille.
    (At norske siviling’er sluttet å kalle seg «chartered engineer» i UK var et smart trekk.)

Det er stengt for kommentarer.