Øl er sære greier

For tiden selges øl billig, og diverse direktorater er ute og spesifiserer at øl skal selges med fortjeneste. Samme direktorat vil ikke spesifisere en minstepris på øl, selv om butikkene gjerne vil ha en. Fortjenesten skal i stedet stå i forhold til butikkens generelle vaner hva gjelder avanse.
Det ser ikke ut til at noen har sett hva som blir konsekvensen ville blitt av en minstepris (og antakelig det butikkjedene egentlig er ute etter med sitt lille prisstunt): Nemlig at Lidl, når dette tyske billigselskap engang ankommer Norge, da blir nødt til å selge til denne minsteprisen (og ikke billigere enn de andre, noe som ville vært i tråd med deres avansetilbøyeligheter). Dessuten går Lidl glipp av mye gratis reklame i form av sammenligninger i VG og andre kulturinstitusjoner, slik det alltid blir når man gjør et eller annet med ølpriser.
Jeg husker jeg flyttet hjem fra USA til Norge i 1996, og gikk i butikken for å kjøpe mat, deriblant øl. Rimi solgte en hendig forpakning med tre flasker i en papphylse, så den lempet jeg opp i handlekurven. Vel fremme i kassen så jeg kassamannen slå prisen for en øl ganger tre – og påpekte at det var vel en rimeligere pris siden jeg kjøpte tre stykker i en forpakning? Han så på meg som om jeg kom fra en annen planet (og det gjorde jeg vel, forsåvidt), og sa at jeg kunne vel ikke tro at det var kvantumsrabattøl????
Neinei… Men skål i alle fall, for den lille forskjellen. I pris.