Takk for oppklaringen av ditt standpunkt. Vi er ikke så uenige, ser det ut til.

Jeg vil bare poengtere at også filosofi har to aspekter – et idéhistorisk og et etisk. Det første kan innlemmes under det du kaller skolens “vitenskapelige fundament”. Når man går løs på det andre kan man imidlertid ikke være vitenskapelig, for vitenskapen gir ikke svar på verdispørsmål/spirituelle spørsmål.

Så er jeg helt enig med deg at skolen bør “legge tilrette for filosofiske/etiske diskusjoner av slike spørsmål, og hjelpe elevene til å forme robuste og reflekterte livssyn og etiske platformer”. Absolutt! Men dette bør ikke, automatisk og implisitt, kobles til religion, verken en bestemt religion eller religion generelt.

Filosofi, derimot. At endel religiøse forfattere og religiøse skrifter er en del av filosofien, får så være.

Dette var en interessant og godt argumentert kronikk. Å splitte den etiske og den “faktuelle” delen av RLE-faget er en fornuftig tilnærming.

Du ønsker å “klargjøre … at beslutninger skal fattes og verdensbilder formes på grunnlag av fakta, helst vitenskapelige sådanne”. Det er kun delvis mulig. En beslutning består av to komponenter – et målbilde og en evaluering av alternativer opp i mot dette målbildet. Selv om evalueringen av alternativer kan skje basert på fakta og vitenskapelighet vil beslutningen i seg selv alltid være delvis basert på verdier. Verdier kan ikke utledes vitenskapelig.

Elevene kan komme ut av skolen og være topp skolert i vitenskapelige og faglige metoder og fakta. Både for egen del og for samfunnet trenger de imidlertid også et nært forhold til livets store spørsmål: Hva er et godt liv? Hva skal jeg gjøre og hvorfor? Når jeg likevel er død innen 0-90 år – hvordan skal jeg finne mening i hverdagen? Hvilke handlingsregler bør jeg legge til grunn for mine beslutninger?

Jeg synes at skolen definitivt burde legge tilrette for filosofiske/etiske diskusjoner av slike spørsmål, og hjelpe elevene til å forme robuste og reflekterte livssyn og etiske platformer.

Du vektlegger på den andre siden at skolen bør konsentrere seg om basisfagene, mens “alt annet” bør hjemmet stå for. Du forklarer egentlig aldri eksplisitt for hvorfor skolens oppgave skal være akkurat det å forberede elevene i akademiske ferdigheter og ikke andre. Spørsmålet går tilbake til en grunnleggende debatt om hva vi har skolen til i det hele tatt. I mine øyne er formålet med skolen å generere læring som danner et best mulig grunnlag for livslykke, både for elevene selv og for samfunnet de skal bidra til.

Vitenskapelige fremskritt, økonomisk liberalisme og den resulterende materielle velstand er beundringsverdige trekk ved vårt samfunn. Det er imidlertid en fare for at vi opphøyer disse til universelle og udiskutable goder som “rasjonaliteten” krever at vi skal etterstrebe. Vi må imidlertid alle ta stilling til begge typer spørsmål – både de vitenskapen kan svare på (“nøytrinoers hastighet”) og de andre (“hva vil jeg gjøre med denne dagen/dette livet”). Det finnes såvidt jeg ser ikke noen “rasjonell” måte å avgjøre hva som er viktigst – vitenskapelige spørsmål eller de mer spirituelle. På hvilket grunnlag bestemmer vi oss da på at skolen – mesteparten av barnas våkne liv – skal ha så overveldende fokus på akademia og kun “ad hoc” på det andre?