Jeg lurte på om det skulle være nødvendig å analysere Econ’s bestillingsverk (les mer hos Eirik) som hevder at merkostnaden ved et filformat (ODF) fremfor et annet (OOXML) skulle komme opp i 778mnok.

Men Gisle Hannemyr har allerede gjort jobben og vel så det.

En liten detalj: Hvis Microsoft går over til ODF selv, så forsvinner kostnaden for kundene (som blir fornøyd), dermed blir EU-kommisjonen fornøyd, dermed kan politikere og administratorer fortsette å bruke Microsoft-produkter uten problemer. I stedet velger man å forsøke å presse gjennom et format man kan dominere.

Jeg skjønner det ikke. Jeg kjenner og har utmerkede samarbeid med mange mennesker som jobber i Microsoft – de er dyktige og interessert i teknologi og teknologiutvikling, mange har et oppriktig ønske om å spre kunnskap og innovasjon både i Norge og andre steder. Og så holder man på med ting som dette i stedet for ganske enkelt å delta i standardsetting på en kjapp og grei måte så alle kan komme seg videre og faktisk utnytte teknologien. Det er ikke uvanlig at høyrehånden ikke vet hva venstrehånden gjør i store firma, men dette synes jeg er i overkant.

Vi går i retning av tjenestebasert teknologi, noe til og med Nick Carr har fått med seg, og da blir interoperabilitet og stabile standarder essensielt. Den eneste unnskyldningen for å knytte teknologier tett opp mot hverandre – helintegrere – er fordi man oppnår bedre ytelse eller funksjonalitet som ikke er mulig på annen måte. Over tid vinner alltid åpne og modulariserte løsninger (inntil de blir så standardisert at de selges som enkeltenheter.)

I en slik verden er det ikke plass for proprietære formater, med mindre de er vesentlig bedre enn de åpne. Og jeg har ikke sett noen overbevisende analyse som sier at OOXML kan gjøre mange ting som ODF ikke kan. Noen som har en god sammenligning?